NSR skal ta ansvar for å bidra til et debattklima der alle kan delta.

Det er ikke NSRs jobb alene, men vi skal delta der viktige spørsmål for oss alle diskuteres og besluttes.

Den harde og uforsonlige retorikken har veldig gode hjelpere på alle sider for tiden. Vi skal ha et stort ytringsrom i alle saker som man føler sterkt for. Likevel kan vi alle velge ord og strategier som fører til at vi har mulighet til å løse saker, og ikke havner i en blindvei.

Det er unødvendig å tillegge andre meninger. Mange er taleføre og ivrige til å oppsøke det offentlige ordskiftet med det de har på hjertet. La folk selv si det de mener, selv avklare bakgrunnen for meningen sin og hvordan de ønsker å bli forstått.

Når det gjelder NSR Nuorat, så skal de få lov å ytre seg og mene det de vil. De er fullt ut i stand til å svare meget godt for seg.

Tarjei Jensen Bech glemmer at retorikk ikke oppstår i et vakuum. Han hopper over at de som arbeider for samiske rettigheter møtes med beskyldninger om balkanisering, heksejakt, inkvisisjon, Putin-kollaborering, og forsøk på statskupp og apartheidstyre. Vi tror målet med slik retorikk er å få slutt på andres ytringer.

Vold og trusler er ikke akseptabelt, og det tar vi avstand fra uansett hvem avsender er. Vi håper alle som bruker harde ord også kan tenke på når de selv sist tok initiativ til å møtes for å snakke sammen med sine meningsmotstandere.

Vårt mål er alltid å løse selv de aller vanskeligste sakene politisk.

Folk der ute kjenner nok på det samme ubehaget som vi opplever. Ikke rart at man bekymrer seg for ytringskulturen og mulighetene til å si det man mener når ordskiftet er så ubehagelig og stygt.

Vi kan ikke annet enn å anmode alle om å puste med magen, og vise andre den respekten man mener at man selv skal oppleve. Det er den eneste veien fremover slik vi ser det.

I de saker der ordskiftet hardner til, så er det snakk om reelle og alvorlige uenigheter. Man skal ha lov å uttrykke at man er uenig i sak – også i demokratiske vedtak.

Vi må alle prøve å ha forståelse for den store belastningen de som kjenner at hele levebrødet deres er truet opplever. Det er snakk om hele deres fremtid. Det er fælt å lese på sosiale medier at de ser de neste ti årene av livet forsvinne i en endeløs kamp for fremtiden sin. Selvsagt gir det mange følelsesmessige og fortvilende utslag.

Tarjei Jensen Bech åpner sitt leserbrev med “I et stadig mer uforsonlig og polarisert Finnmark har vi alle et særlig ansvar for den retorikken vi fører. Særlig de som har makt til å utøve den.”

Dette er vi helt enig i. Statsministeren i Norge kunne startet med å erkjenne at det blir feil å si “renewable energy doesn’t take away anything from anyone. It’s renewable!”, særlig når det foreligger Høyesteretts dom på det motsatte.

Utenriksministeren kunne gjerne holdt seg for god til å påstå at “det gjenstår bare å rydde noen småproblemer, så ligger nordområdene åpne”.

Ordfører i Porsanger kunne latt være å fremme påstand om at samene ikke gir noe som helst til utvikling, og at noen lover må man bare bryte. En kommunepolitiker i Hammerfest kunne like gjerne latt være å påstå at barn blir brukt som brekkstang for politiske meninger, fordi folk liksom ikke vil diskutere sak.

Det er ofte denne retorikken mennesker som kjemper for sine næringer, språk, og mulighet til å opprettholde sin kultur møter.

Jensen Bech og andre politikere bør prøve å forstå hvorfor mennesker føler seg tvunget til å bruke kraftige uttrykk, istedenfor å avskrive dem. Dette kommer fra et sted. Det er frykt, fortvilelse og avmakt vi hører – ikke overlagte forsøk på å eskalere eller polarisere en allerede fortvilet situasjon.

Når mennesker med veldig mye makt hopper bukk over realiteter og faktum, så er det enkelt å forstå at man føler seg både maktesløs og usynliggjort.

Siden Tarjei Jensen Bech tilhører Ap, så regner vi med at han tar disse bekymringene tilbake til partiet sitt, og foreslår at de også må ta avstand fra falske påstander og fordreining av virkeligheten. Hvis vi fortsetter i samme spor så vil ikke debattene bli særlig konstruktive.

Det er på tide å anerkjenne at politikken som føres i samiske områder, for det meste over hodene på folk, ikke spiller på lag med mennesker, næringer, kulturer og naturen som allerede finnes.

Det kan av og til være vanskelig i møte med retorikere som forholder seg til oss som et “problem som må ryddes unna” fremfor en politisk samhandlingspart. Men med velvilje, forståelse og gjensidig respekt for alle man møter så kan det bli konstruktivt.

Vi er derfor helt enig med Tarjei Jensen Bech, “det er nok nå”.

Silje Karine Muotka, sametingspresident (NSR)

Beatrice Irén Fløystad, Leder i Norske Samers Riksforbund (NSR)

Beaska Niillas, parlamentarisk leder (NSR)