Det er høst og skolestart. Det min datter har gledet seg mest til er samiskundervisning og hospitering i Kautokeino. Og at et barn på 15 år gleder seg til noe ved skolestarten, er langt fra selvfølgelig. Men samisk betyr mye. Både for henne og meg.
Vi bor i en kommune på Østlandet. Det er ikke mange i kommunen som ønsker og har krav på samiskundervisning, men noen få er det. På hennes skole er de to, tilfeldigvis går de i samme klasse og er venninner. De har begge foreldre som ønsker å gi barna språket tilbake, men som ikke kan gjøre det selv. Selv forstår jeg noe samisk, men snakker det ikke selv. Det å ta språket tilbake, har vist seg å være krevende. Derfor har det vært viktig for oss å benytte oss av rettigheten vi har om språkopplæring i grunnskolen.
I det vi begynte å planlegge hospitering i uke 36, med kjøp av flybilletter og booking av bosted, får vi høre at tilbudet er lagt ned. Ikke som tilsendt informasjon, ikke et varsel om opphør. Men fra en annen forelder på Facebook. I skrivende stund har vi fremdeles ikke fått informasjon fra kommunen.
Engasjerte og samvittighetsfulle lærere har gitt en kort status og forteller at de har koblet på sin organisasjon. De jobber for at våre barn ikke skal miste sitt dyrebare språktilbud. Fra administrasjonen har hverken foreldre eller elevenes skole fått beskjed. Skoleåret har startet og barna våre står sannsynligvis uten samiskundervisning.
Skole og tap av språk var to viktige temaer i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og noe som sto helt sentralt i fornorskningspolitikken.
At det er mulig å kalle seg kven, skogfinne eller same etter den langvarige og intensive fornorskningsperioden viser styrken hos folk, fellesskap og kultur. (Kilde: Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, kapittel 24)
Prosessen som er satt i gang nå på høsten er i strid med et kommunestyrevedtak fra juni. Her legger kommunestyret i Kautokeino klare føringer for at skoleåret 23/24 skal gå som planlagt. Dette for å gi forutsigbarhet for elever, ansatte og foreldre.
Om vi har forstått det riktig, er årsaken lærermangel i Kautokeino kommune og at våre barns lærere skal flyttes til skolen. Kommunen er ikke lovpålagt å gi undervisning til våre barn. Og det er dette som gjør mest vondt. Er ikke våre barn samiske nok til å bli prioritert av eget fellesskap?