Edel Sætermo, født Andersen, gikk ut av tiden den 12. februar (norsk tid). Hun fylte 102 år den 24. januar. Livet hennes var begivenhetsrikt på både godt og vondt.

Hun mistet sin far til tuberkulosen allerede som 2-åring. Hun giftet seg tidlig med Karl Sætermo (Kalle). De fikk 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp og som forøvrig fortsatt er i live. De to elsket friluftslivet med molte- og fisketurer. Det sies at Karl syklet innover vidda med en høygravid Edel for å plukke bær.

Under krigen i 1944 måtte de evakuere fra Tverrelvdalen til Ørsta. Først rømte de til familiesetra  i Bollo før de ble tvunget til å dra. Under disse dramatiske omstendighetene på setra, ble Edels tredje datter født. Hun ble også døpt i et vaskevannsfat med to tyske soldater andektig til stede. 

Edels mann, Karl var del av Altabataljonen, den gangen som en ung skytter. Han fortalte lite om opplevelsene fra denne tiden.

Etter krigen bar det tilbake til Tverrelvdalen der de skapte seg et nytt hjem. 

Livet etter krigen var tøff i Finnmark, Karl slet med en dårlig rygg som ikke tålte det tunge arbeidet i skiferbruddet. Den 8. juni 1956 emigrerte familien på sju til Canada. Bilder fra avskjeden viser at så å si hele Tverrelvdalen møtte opp for å ta farvel.

Med båten Stavangerfjord gikk ferden fra Oslo til Halifax i Canada.

Fra Halifax gikk ferden videre med tog til vestkysten.

De hadde strevsomme år med stor arbeidsinnsats. Karl bygde flerfoldige hus på øya de bosatte seg på, Edel startet et hjem for eldre. De siste årene før de pensjonerte seg, drev de dette stedet som Bed and Breakfast pensjonat. Stedet var berømt for sine fantastiske norske vafler.

Edel var et elskelig menneske med et stort hjerte for alle rundt seg. Hun hadde alltid noe å gi, særlig så hun de som hadde det vanskelig.

Edel var også glad i å pynte seg og invitere til selskap. Det ble spøkt med at hun så yngre ut enn sine døtre når pyntefaktoren var høy. Maten til Edel var veldig god og porsjonene var rause. Hun trakterte mange gjester, ikke minst alle som kom på besøk fra Norge.

Edel tok vare på de norske mattradisjonene samtidig som hun plukket opp Canadiske spesialiteter. Hun hadde verdens beste stuffing til kalkunen. Edel elsket også håndarbeid. Hun fikk blant annet en utmerkelse for den japanske boderisjangeren Bunca.

Edel var sprek til for få år siden. De siste årene har en av døtrene stelt godt for henne. Hun gjorde så Edel fikk dø hjemme som hun hadde ønsket.

Både Karl og Edel besøkte Norge flerfoldige ganger. De gav begge utrykk for at de savnet Norge - savnet ble større i takt med alderen.

Siste turen hennes til Norge var i 2018, 97 år gammel, da hun besøkte sønnen i Drammen. 

Vi lyser fred over hennes minne.

Henning (sønn) og Torunn (svigerdatter)