Debatten om kommunesammenslåing raser for fult om dagen. Helt fra Bindal i sør til Båtsfjord i nord diskuterer vi nå en eventuell sammenslåing med naboen.

Diskusjonene er faktisk så het og så ettertraktet at andre også vil være med på moroa. Nå er det nemlig fylkeskommunene sin tur å diskutere sammenslåing.

Tidligere i år startet fylkestingspolitikerne samtalene om ekteskapet for fylkene i Nord-Norge. Etter og ha fulgt med på iveren i Midt-Norge når Nord-Trøndelag sa ja til sin Sør-Trøndelag, tenkte noen at dette var noe som vi absolutt måtte teste i nord. Finnmark, Troms og Nordland må bli en samlet region, mente politikerne våre. Eller, iallfall Finnmark og Troms da, Nordland hadde baller nok til å si nei fra starten.

Å høre argumentet «størrelsen har ikke så mye å si for sammenslåingen», minner meg mer om et dårlig retorisk poeng fra SV i en skoledebatt i en eller annen svett gymsal, enn et godt argument for sammenslåing for en felles region i Nord-Norge.

For jeg føler at jeg drukner i denne debatten. Vi har jo egentlig ikke noe vi skulle ha sagt vi finnmarkinger. Det eneste vi er kjent for er jo bare x antall statlige arbeidsplasser og all den hersens klamydiaen i fylket vårt. Det nærmeste vi kommer en middelmådig liten norsk by er Alta, som jo nettopp har rundet 20.000 innbyggere. Nei altså, her står det så dårlig til i Finnmark. Ting går vel så dårlig at det er bare å gifte seg med Troms én gang. Da kan maktkåte politikere i Troms fikse opp i alle våre problemer.

Men blir alt egentlig så veldig mye bedre med Troms? Forkjemperne for ideen om et felles Finnmark og Troms argumenterer kraftig med lovnader som effektivisering av administrasjonen, og enda sterke fagmiljøer. Men de nevner aldri de store geografiske utfordringene en eventuell sammenslåing vil medføre.

For jeg har så og si ingen tro på at en politiker fra Harstad vil se nødvendigheten eller forstå hvorfor den videregående skolen i Vardø er så utrolig viktig, eller vil velge å opprettholde LOSA tilbudet i Finnmark. Hvorfor skal vi i det hele tatt ha en folkehøgskole i Pasvik? Vi har jo allerede tre i Troms.

Men jeg skal gi forkjemperne for denne sammenslåingen rett ved ett punkt. En eventuell sammenslåing av Finnmark og Troms vil nok effektivisere administrasjonen og styrke fagmiljøet. Men hva i alle dager tjener Finnmark på det? Vi vet jo alle at administrasjonen vil bli sentralisert til Tromsø uansett.

I 2003 tok daværende ordfører i Vardø og leder av Kommunenes Sentralforbund i Finnmark, Rolf Einar Mortensen til ordet mot akkurat en slik sammenslåing. Da var det også Troms som hadde et ønske om et nytt regionalt politisk nivå.

Den gang hadde man alt hatt sammenslåingen av NRK, Posten som skulle ut fra Alta, råfisklaget som forsvant fra Vardø og SAS-mekanikerne som ble flyttet fra Finnmark til Troms.

Jeg deler også Mortensen sin bekymring den gang som nå, nedbyggingen av fylket vårt vil skyte fremover i en enorm fart dersom fylkene våre slås sammen. Mesteparten av beslutningen vil dessuten bli avgjort bak lukkede dører.

Men jeg skal være ærlig på at jeg ikke liker fylkeskommunen så godt jeg heller. Jeg vil helst legge ned fylkeskommunen. Men mitt utgangspunkt er at jeg vil flytte ansvaret til kommunene. La Vardø kommune selv styre hvordan de vil forvalte sin egen videregående skole, det er de nok kompetente til. Gi kommunene ekstra i tilskudd slik at de kan ta seg av de forfalne fylkeskommunale veiene, så kan de større kommunene få ansvaret samtidig for tannlegetjenester.

Finnmark må si nei til en sammenslåing med Troms. For å styrke fylket vårt bør vi heller satse mer på det vi er så gode på allerede. Vår store eksport av sjømat, mineraler og LNG-gass. Det er på tide å vise at vi finnmarkinger klarer oss godt alene.

Nils Kristian Winther,

 leder Finnmark Unge Høyre.