Regjeringens hardkjør for elektrifisering av Melkøya med landstrøm kulminerte med en kraftpakke og store ord om tidenes satsing. Spørsmålet er om regnestykkene og planene står seg i den virkelige verden.

Vi tviler sterkt på realismen i regjeringens ambisjoner. At de skal makte å trylle fram 410 megawatt til erstatning for det Melkøya skal legge beslag på om 6-7 år, preges først og fremst av tro og håp.

Her er det mange ukjente størrelser, for å si det forsiktig. Det skal skaffes konsesjoner, det skal bygges kolossale anlegg – og temposkiftet betinger at man ikke har noen forsinkelser, som arealkamp og politisk uenighet. Vi tror det er naivt, slik vi også har sett det i Fosen-saken.

Her er også mange elementer utenfor regjeringens kontroll, som at man ikke har klart å tufte elektrifiseringen i folket. Heller ikke i egne partier eller på Stortinget, som fortsatt venter på en utredning om alternative løsninger som karbonfangst og lagring.

Ting skjer ikke i riktig rekkefølge og det demokratiske underskuddet har vært tydelig, spesielt når det gjelder overkjøringen av lokaldemokratiet og landsmøter.

Det handler framfor alt om både produksjon og nettkapasitet, men også om enorm tro på at vindkraftparker kan reises på rekordtid og erstatte dagens kraftbehov.

Det er ikke rart at skeptikerne står i kø og frykter at gasskraftverket vil pumpe videre på overtid, slik at miljøgevinsten i beste fall blir utsatt. Da kan mangelen på alternativer treffe beslutningstakerne i bakhodet.

Vår store frykt er fortsatt at forbrukerne vil ta store deler av regningene, både vanlige folk og næringslivet. Et kraftunderskudd vil bli skjebnesvanger, spesielt hvis det heller ikke er forståelse for at dagens reservasjon bør oppheves.  Køen med prosjekter som står stille er alarmerende og vil eventuelt øke i omfang fram mot «månelandingen» på Melkøya.

Vi er alle tilfreds med at regjeringen nå tar opp håndbrekket og innser at kraftproduksjon og nett behøver håndfaste investeringer helt nord i landet, slik mange har etterlyst i et tiår. Med åpne øyne har man skjøvet problemstillingen foran seg, selv om kraftbransjen i Finnmark har advart en rekke ganger.

Det er spesielt gledelig at det satses på kraftlinja østover, et tiltak vi håper og tror vil bety ny giv i Øst-Finnmark. Vi har hele tiden vært opptatt av at 420 kV-linja skal videreføres fra Skaidi til Varangerbotn.

Det behovet var der lenge før future-prosjektet for Melkøya ble unnfanget, så satsingen kunne kommet før elektrifisering ble et tema. Behovet har vært der lenge, spesielt i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv. Nå er man på overtid.