I mai i vår var Pasientfokus og jeg på vippen i saken om innføring av lakseskatt. Regjeringen ved Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk avtale med Venstre og Pasientfokus. Pasientfokus vippet saken i regjeringens retning, mens Rødt stemte subsidiært for lakseskatten da den ble stemt over i Stortinget i mai 2023.
Hva vil det si å være på vippen i en sak?
Det å være på vippen i saker på Stortinget krever mye arbeid. Jeg så allerede høsten 2022, da lakseskatten kom på banen, at Sp og SV var for langt fra hverandre i hvor mange prosent lakseskatten skulle ligge på. Jeg så også at hvis regjeringen inngikk avtale med R eller V ville de trenge Pasientfokus sin stemme. Det er fordi det er 169 representanter på Stortinget. For å få flertall må regjeringen ha ni representanter som stemmer for deres forslag. Når de ikke blir enig med SV, som er deres foretrukne samarbeidspartner, må de ha med seg Venstre eller Rødt OG Pasientfokus. Det betyr at i vippe-saker kan Pasientfokus gjøre den store forskjellen. Det er også her jeg kan stille krav – som for eksempel 25 millioner til Alta til utvikling av gode tilbud for eldre i Alta, Loppa og Kautokeino slik at de skal slippe å reise på slitsomme "undersøkelses ekspedisjoner" og intensivberedskap til Kirkenes.
På bakgrunn av et godt forarbeid gjorde Pasientfokus en selvstendig avgjørelse om at innføring av lakseskatten var innenfor tålegrensen for oppdrettere. Lakseskatten ville kommet uansett - før eller siden, men det var viktig å få den landet slik at forutsigbarheten for laksenæringen ble ivaretatt.
Pasientfokus mener at ordningen med faktisk pris må videreføres, og at normprisen må skrotes.
I forbindelse med behandlingen av lakseskatten 31. mai i år sa jeg i min tale til Stortinget at hvis det skulle vise seg at deler av skatteregimet vi innfører gir et uheldig utfall for næringen, kan innretningen helt sikkert justeres i samarbeid med næringen. Vi har derfor jobbet godt med å se hva som kan forbedres og hva som kan stå seg videre.
Regjeringen jobber effektivt med anmodningsvedtakene som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med lakseskattebehandlingen 31. mai. Det er viktig for meg å si at regjeringen har til nå vært ryddig mot Pasientfokus og informerer godt om det som gjelder i avtalen. Jeg ser imidlertid at det er behov for enkelte justeringer i det grunnrenteregimet som er vedtatt og ligger på bordet nå, men velger å konsentrere oss om én endring: At ordningen med normpris ikke iverksettes. Tidlig i oktober spilte jeg derfor inn til regjeringen at: Ordningen med faktisk laksepris må videreføres, og at normprisen må skrotes.
En videreføring av dagens ordning med faktiske laksepriser (gjelder for 2023), vil bety veldig mye for oppdretterne uten at det koster staten noe. I tillegg vil dette ikke ha noe å si for provenyen. Det er med andre ord et «billig grep» som vil gjøre grunnrenteregimet mye mer spiselig for lakseoppdretterne. Jeg tror også at det kan skape ro rundt lakseskatten på Stortinget.
Pasientfokus har jobbet målrettet med denne saken siden høsten 2022. Vi har snakket med oppdrettere både før og etter at vedtaket om lakseskatt ble gjort av Stortinget. Lakseskatten på 25 prosent er til å «leve med», er nå tilbakemeldingen fra flere oppdrettere.
Et prisråd har sin pris det også, det koster penger å drive. På vegne av Pasientfokus har jeg anbefalt at det heller settes av midler for å styrke Skatteetaten slik at de kan gjøre flere kontroller med næringen der en viderefører dagens ordning med faktiske priser.
Det er viktig for meg å si at det er staten som setter skattenivået i Norge. Jeg har gjennom jobben med lakseskatt forstått at det kan være et tillitsproblem mellom staten og oppdretterne. Tillit går begge veier fra staten til næring og tilbake til staten igjen. Staten kan ikke alene tilby tillit til laksenæringen. Laksenæringen må selv også opptre på en måte som innbyr til tillit. Det er for eksempel slett ikke til laksenæringens gunst at Norges og verdens største lakseoppdrettsskap, Mowi, vil forhåndsvarsles om uanmeldte tilsyn fra Mattilsynet. En slik holdning kan gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for faktisk pris i lakseskattesaken.
I tillegg har vi den store laksedøden som er blitt kjent i media de siste ukene. Det slår uheldig ut for tilliten og omdømmet til hele næringen. Pasientfokus mener at dyrevelferd ikke kan forhandles bort.
Konklusjon:
Faktisk pris, dagens system, vil skape forutsigbarhet både for de små familieeide selskapene og de store lakseselskapene. Norge er en kystnasjon - og for å sikre bosetning langs kysten er vi avhengig av de arbeidsplassene som laksenæringen gir oss. Men det påhviler altså laksenæringen et ansvar om de fortjener tillit fra staten. Hvis næringen viser at de ikke beregner riktig pris - er riset bak speilet innføring av normpris på laks.