For meg som fornorsket same er det vanskelig å skjønne denne debatten som har blomstret opp igjen etter blant annet nye filmer og forsoningskommisjonen.
Språket som blir brukt i diskusjonen inkluderer aldri meg, sjøl om jeg kanskje representerer flertallet av de som kan kalle seg same etter kriteriene i «samemanntallet». Jeg forstår ikke helt at vi samer i dag blir trakassert av staten. Hvilke samer er fornorsket, hvem har mistet språket, hvem mister levebrødet sitt, hvem har mistet kulturen sin, hvem har mistet landområdene sine.
Jeg opplever at det er samer av min kategori som staten virkelig har lyktes med i sin sterke fornorskningspolitikk, men jeg krever ingen ting fra staten, for det finnes ikke noe som kan kalles historisk rettferdighet. Det er ikke samer som snakker språket flytende, deriver med samisk kultur eller har sitt arbeid innen reindriften som har mistet alt. Jeg tror likevel ikke det blir vi fornorskede som forsoningskommisjonen sitt arbeid vil få betydning for.
Nå er jeg en av mange gamle fornorskede gubber som har mistet både sin innmark og utmark ved kysten til reindriftssamene. En gammel gubbe som kjemper for at både barn og barnebarn skal ha en framtid i Finnmark. Sjølsagt har reindriftssamene en legitim rett til å kjempe for sine rettigheter og muligheter.
Vi fornorskede samer skal imidlertid også ha noe å leve av i fremtiden. Det kan ikke bare være bevilgninger fra staten. Finnmark må ta i bruk sine naturressurser, det betyr fiske, landbruk, energi, bergverk osv. Reindrift alene vil aldri kunne brødfø finnmarkingene, derfor må vi finne fram til gode tilpasninger mellom reindrift og annen aktivitet.
For meg er staten på mange måter min venn, mens jeg opplever sametinget som min fiende. Sametinget snakker aldri om mine behov og mine interesser. Jeg er redd at mine barn og barnebarn må flytte dersom de skal ha et levebrød i framtiden.
De vil aldri få innpass i reindriften eller bli skuespillere på Beaivvàs. Når unge statsbetalte samiske damer med sorg i stemme og øyner hevder at staten svikter oss samer, gråter de ikke for meg.