17. mai overmanner oss på onsdag med togavgang fra øst og vest, strøken finstas, hurra-rop, slitne russ og norske flagg. Heldigvis.

Av og til kan nemlig de fleste kjenne på at tradisjoner framstår som et evig mas, en sirkel av gjøremål som gjentas til det kjedsommelige. Det kan være fristende å bruke fridagen til noe helt annet.

Vel, like ofte behøver vi tradisjonene, de som kan minne oss om det faste og trygge ved tilværelsen, pluss mange av de verdiene som akkumuleres på nettopp 17. mai

Arven fra 1814 står sterkt i bevisstheten hos den norske befolkningen, kanskje fordi feiringen peker så resolutt på selvstendighet, frihet og fred.

2. verdenskrig ble en påminnelse om at mangel på fred og frihet tar bort mye av livsmotet og gnisten i tilværelsen, den barnlige gnisten vi finner igjen i 17.mai-toget med sang og taktfulle sveip med flagget.

Kanskje vi til og med synes det mangler noe på 17. mai, uten at det blir noen regndråper og vindkast. Sola kan være savnet, men vi vet fortsatt hvor vi bor og at det kommer en vår.

For noen år siden hadde vi en særdeles tøff nasjonaldag i Finnmark med nærmere 20 grader og sol, bare for å skjønne at det ble en lidelse å gå med bunad på hvileløs jakt etter softis...

Etter pandemiens klamme hånd og råskapen i krigsutbruddet i Ukraina kan verdien av både 17. mai og tradisjoner bli ekstra viktige, ikke minst de slitesterke båndene vi har utviklet gjennom de samme, rutinemessige feieringer. År etter år.

Det er samtidig viktig å minne oss selv om at det forskjell på nasjonal stolthet og selvgod sjåvinisme, spesielt når vi befinner oss i et land stappfullt av oljemarinerte privilegier.

Først og fremst kan vi minne oss selv om at alle ikke har det like bra her til lands, dernest bidra til integrering og toleranse. Alta har flere hundre flyktninger fra ulike land, mange av dem fra Ukraina som trenger ekstra omsorg og forståelse akkurat nå.

Når vi tilbyr varme, må det ikke bare være bolig og et trygt tilholdssted med krigen på avstand, men også varme i ordets rette betydning. Som å stelle i stand fotballtreninger for over ti nasjoner, eller sammenkomster med åpne dører.

Vi må være opptatt av at våre neste blir sett og påspandert et gratis smil i hverdagen. Og på 17. mai.