Det er urovekkende og lite tillitsskapende at Finnmarkssykehuset over natta og på ubestemt tid «pauser» slagalarmen for innbyggerne i Alta-regionen.

Om det har vært en plan for å informere folk flest og risikopasienter spesielt, vet vi ikke, men da Altaposten ville kvalitetssikre informasjonen som sirkulerte noen døgn før tilbudet ble midlertidig kuttet, var det lite ønskelig å spre budskapet.

Vi anser det som en selvfølge at både ansatte, pasienter og lokalsamfunnet involveres og informeres når spillereglene for prehospitale tjenester endres.

Vi er godt vant til risikoen det innebærer med å være langt unna sykehus, men vi anser det som et stort pluss at det våren 2020 ble introduserte en slagalarm der fagmiljøet samarbeider tett for å presse ned tidsbruken og eventuelt tilby trombolyse etter en rask telemedisinsk vurdering.

Små minutter kan være forskjellen på liv og død, eller avgjørende for hvilken tilstand slagrammede vil være i etter tidstap.  Både pasienter og familie vil være på tå hev ved akutt sykdom og risiko. Like før vinterstormene slår inn, kan det være greit å vite hvilket behandlingstilbud som er tilgjengelig.

Tirsdag morgen var tilbudet avblåst etter tre års virke. Det er i seg selv bekymringsfullt, men det ble også gitt uttrykk for at kvaliteten ikke er tilfredsstillende og at det er grobunn for usikkerhet i begge endene av Sennalandet.

Det er naturligvis uholdbart at det oppstår økt usikkerhet om trombolyse skal tas i bruk for å løse opp proppen, eller om en blødninger risikerer forverring.

Vi håper heller ikke en slik usikkerhet har vedvart de siste årene, mens behovet for opplæring har tiltatt ved utskiftninger av personell.

Det bør være opplagt at man verken kan eller bør forvente at slik spesialisert kompetanse skal delegeres til allmennleger på legevakt eller sengepost på klinikken. Vi opplever det en smule spesielt at ansvaret for utfordringene nok en gang adresseres til Alta, når Finnmarkssykehuset på ledernivå har ansvaret for at tilbudet holder nivået lokalsamfunnet er forespeilet.

For å ta et steg videre kan man kanskje  koble på kompetanse fra UNN, slik man gjorde da slagalarmen ble faset inn i Alta.

Det er også mulig å hente inn erfaringer fra Finnsnes, der det skal fungere godt. Vi sliter med å se at det er en gode ide å kutte slagalarmen så brått – og i verste fall så tvil om dette en en god løsning på grunn av mangel på personell.

For ordens skyld er det grunn til å minne om at kampen for stedlige akuttjenester er selve kjernen i den helsepolitiske strukturkampen som har foregått i flere tiår for en region med 25.000 mennesker.

Vi tror de fleste gleder seg over framgang ved Klinikk Alta, som slagalarm og god samhandling mellom dyktige fagpersoner. Vi blir imidlertid stadig minnet om at Finnmarks største by er hensatt til kompromisser og midlertidighet, senest understreket av faggruppen som skal planlegge oppgave- og funksjonsdeling for Helse Nord.