I politiske kretser drøftes problemstillinger knyttet til om elforsyning på Melkøya fortsatt skal skje fra gasskraftverk på øya, eller fra nye vann-/vindkraftverk knyttet til sentralnettet, og ført via luftlinjer og kabler inn til øya.
Hva angår CO2 avsatt i atmosfæren fra forbrenning i et gitt gasskraftverk, om det er på Melkøya eller eksempelvis i Hamburg, så vil mengden CO2 fra forbrenningen bli den samme når lik mengde gass blir brent, og energi produsert. En eventuell påvirkning på klima og klimaendringer blir altså den samme.
En løsning der nødvendig energi til driften på øya produseres enten fra gass eller fra vann/vind, vil følgelig ikke redusere globalt utslipp av CO2. Et naturlig spørsmål som da må reises, blir: Hva kan så årsaken være til at selskapet som driver anlegget på Melkøya nå vil gå over til kjøp av elektrisitet fra land til driften?
Svaret på spørsmålet ligger ikke i fysikkens domene (forbrenning og CO2), men i det økonomiske domene (alternative løsninger, kostnader/gevinst).
Merinntekt knyttet til verdien av frigjort mengde gass eksportert til kontinentet, og besparelser i investerings- og driftskostnader ved et gasskraftverk på Melkøya, vil ventelig overstige kostnaden knyttet til kjøp av elektrisk kraft og bygging av nødvendige kraftlinjer.
En overgang fra elektrisk kraft fra gasskraftverk ved fabrikken, til forsyning av nødvendig kraft via kraftlinje fra land, vil ventelig være økonomisk fordelaktig for Equinor.
Konklusjonen blir at en nedleggelse av gasskraftverket ved bedriften bedrer selskapets økonomiske resultat. Løsningen vil på den annen side sannsynligvis være negativ for kommunen da arbeidsplasser ved produksjonsanlegget vil bli redusert.
Forbruk av elektrisk kraft på Melkøya fra land vil også, avhengig av produksjonskapasitet i forsyningsområde 4 (nordre del av landet), påvirke pris på elektrisk kraft i landsdelen, spesielt i fall det ikke utbygges tilstrekkelig ny fornybar kraft (vann/vind) i Finnmark og Troms.
En omlegging fra gass til elektrisk kraft fra land på Melkøya kan medføre at forbrukerne i nord må, med økt pris pr kWh, betale for elektrifisering av produksjonsanlegget på Melkøya.
For å begrense kostnader med tap i nettet bør eventuelt nye vann- /vindkraftanlegg etableres nærmest mulig forbruksstedet på Melkøya. Både i Finnmark og Troms finnes det mulighet for etablering av nye anlegg til produksjon av kraft i størrelsesorden noen TWH, og med akseptable kostnader for utbygger og akseptable priser på levert energi.
Slike områdene kan i dag være vernet på basis av politiske vedtak uten at det er gjort undersøkelser og analyser av samfunnsmessig gevinst ved vern. Vassdrag der en utbygging blant annet vil gi tilstrekkelig vern mot blant annet flom.
Ved vern av vassdrag og landområder glemmes det ofte at også vern vil medføre økt kostnad for sivilsamfunnet. Derfor må mulige vassdrag og vindparker som kan ha positiv virkning for samfunnet analyseres med hensyn til lønnsomhet, også hensyntatt hva som er verdien for samfunnet av vern.