Ved inngangen til desember er det gode grunner for sende en tanke til de som føler seg ensomme. Adventen og julehøytiden pleier å være en ekstra belastning for de som kjenner på utenforskapet.

Vi synes det er prisverdig at mange løfter problemstillingen, for eksempel unge altaværinger fra AUF, Sosialistisk ungdom, Alta natur og ungdom og Changemaker, som klokken 18 i ettermiddag arrangerer fakkeltog for å være samlende. Om man er enige eller uenige i det organisasjonene og partiene ellers måtte mene, tror vi engasjementet er en lysende fakkel i seg selv.

Så er det viktig å ha med seg den avgrensningen som ligger i at det er stor forskjell på ensomhet og det å være alene eller enslige. Det kan være gode grunner til at mange trives i sitt eget selskap – og skal vi tro statistikken per 2020, er det 1,4 millioner her til lands som aktivt velger å være enslig eller singel.

Vi har alle faser i livet som går utenom det tradisjonelle familiemønsteret, så denne frivillige variasjonen er ikke problemet her,

Det handler mer om å være vár for de som havner i ensomhet helt ufrivillig, for eksempel på grunn av hendelser eller tilfeldigheter på livets vei. Det kan være sosial angst, det kan være sykdom og det kan være dypere psykiske utfordringer i hverdagen. Mange havner i en ond sirkel og isolerer seg.

Da er det ekstra flott at vi har et omfangsrikt foreningsliv som har takhøyde for mangfoldet, og møtesteder som Møteplassen  og Hjerterom som betyr uendelig mye for mange i altasamfunnet. All ære til de mange frivillige som stiller opp, og som ser medmennesket for den de er.

Godt og vel ett og et halvt år med korona har også gjort noe med oss. For mange har det blitt stein til byrden, for andre handler det om reell frykt for å bli syke.

Mange kan da velge å være alene, men samtidig kjenne på et savn om å være i et fellesskap. Innenfor de reglene vi har, håper vi mange er obs på akkurat dette. Det kan være noe så enkelt som en spasertur sammen mellom ribbestykkene, eller det kan være den viktige telefonen som bare løfter hverdagen og høytiden det ligge ekstra. Å smitte med godt humør og nestekjærlighet er fortsatt lov.

Vi har også store forskjeller i samfunnet, noen av dem på grunn av de restriksjonene som har vært der i beste mening, for å unngå smitte. Det er bransjer som har slitt og det har gjerne konsekvenser, som at lønn og inntekter blir borte eller reduseres.

Da kan det være at en strømregning utenom det vanlige skaper utrygghet og fortvilelse, selv om de aller fleste har en buffer. Jeg tror vi skal tenke oss om før vi bagatelliserer eller stigmatiserer de som ikke tåler en uventet økning i sine utgifter.

I en slik situasjon tror jeg også vi skal sende varme tanker til Alta matstasjon, der mange frivillige akkurat nå står på for at barn og voksne skal få kjenne på julefølelsen.