Rambo ble lettere lattermild av selvoppnevnte proletarer som ga blaffen i hagestell for å pleie imaget sitt på 1. mai.
Selv om de for lenge siden har passert en halv million kroner i inntekt, bygger opp formuen og velstandsvomma, velter seg i vår oljesmurte luksus, reiser fire ganger i året til Syden for å slenge rundt seg med dollars blant kriserammede degoser, sutrer over fire prosent ekstra i pungen, og har problemer med å uttale det urhistoriske begrepet solidaritet, senker gravalvoret seg over forsamlingen når mai, du skjønne milde er i emning.
De driver nemlig med klassekamp, et ektefølt oppgjør med borgerskapet. Bedre kjent som 90 prosent av den norske befolkningen. Selvpisking, med andre ord.
Det er det internasjonale engasjementet som driver dem, vil du kanskje innvende. Vel, det internasjonale perspektivet begrenser seg nok til å stønne politisk korrekt over at varaordfører Berg vil kjeppjage romfolk ut av byen. Mest sannsynlig snubler de selv over disse forfrosne tiggerne på vei til jobb, litt vantro over at de ikke dusjer før de går på "jobb". Den moderne proletaren konkluderer kanskje med at dette egentlig er utsendinger fra den mafiainfiserte overklassen i Romania. De gjør faktisk talt sine fortvilte rumenske medsøstre en tjeneste ved å beholde parkeringskronene selv, i stedet for å la seg lure av den stakkarslige tryglingen. Det er til deres eget beste. Søstersolidaritet i praksis.
Gratulerer med onsdagen! Det må være herlig å gjøre en forskjell, folkens!