I disse dager starter tusenvis av norske studenter på sin høyere utdanningsreise. For den enkelt er dette er en viktig og langvarig prosess. Noen vil oppleve å få innfridd forventningene, mens andre kanskje ikke i samme grad.
Gjennom de siste tiårene har økonomi- og administrasjonsfag stått sterkt globalt. I Norge har Norges Handelshøyskolen i Bergen (NHH) lenge vært det mest ettertraktede studiestedet. NHH tiltrekker seg talentfulle studenter, og de fleste sikrer seg relevante stillinger – ofte før studiene er fullført.
Drevet av et ønske om å gi ungdom i Troms og Finnmark en relevant og fremtidsrettet utdanning, tok engasjerte ansatte ved Norges fiskerihøgskole og Høyskolen i Tromsø initiativ til å opprette et siviløkonomistudium ved UiT i 2009. Vi vil rette en spesiell takk til daværende rektor ved UiT, professor Jarle Aarbakke. Det var hans tillit og støtte som la grunnlaget for Handelshøgskolen i Tromsø. Selv om det var intern skepsis og bekymring for at den nye skolen skulle ta ressurser fra UiT, viste dette seg å være ubegrunnet. I løpet av 15 år har Handelshøgskolen skapt sin egen suksesshistorie. Skolen har vokst betydelig ved å ta to strategiske grep. Først gjennomførte vi en rekke fusjoner. Deretter var vi først i landet med å tilby nettstudier i økonomi og ledelse.
UiT Handelshøgskolen Tromsø har fusjonert med og integrert økonomimiljøene ved høyskolene i Alta, Harstad og Narvik. Av UiT sine totalt 18 000 studenter, studerer nå 4 000 tusen av dem hos oss. Imponerende nok valgte fire av ti nye studenter (40%) ved UiT denne høsten økonomistudier ved Handelshøgskolen. Likevel representerer vårt budsjett bare fire prosent (4%) av UiTs totale budsjett. Dette illustrerer en skjevhet: våre studenter ser ikke ut til å bli økonomisk prioritert av UiT.
En betydelig del av veksten vår de siste årene stammer fra Alta. Der har Handelshøgskolen lansert noen av Norges mest populære nettstudier i økonomi og ledelse. Disse studiene gir en fleksibilitet som tillater studenter å fordype seg i økonomi uansett hvor de bor i Norge og uavhengig av jobb- og familiesituasjon. Handelshøgskolen har effektivt grepet mulighetene i utdanningssektoren vi betjener. Vi tilbyr studieprogrammer som er i tråd med hva nordnorsk ungdom ønsker, og vi bidrar med en kompetanse som vår region har behov for.
Noen argumenterer med at unge menneskers utdanningsvalg ikke bør påvirke universitetets interne ressursfordelinger. Slike holdninger kommer ofte fra personer som forsvarer egne, kanskje mindre populære fagfelt. Dette vitner om en bekymringsfull mangel på respekt for de valg unge mennesker tar. Vi bør tilpasse utdanningsprogrammene våre basert på studentenes og samfunnets behov.
Vår primære rolle som ansatte er å tilfredsstille ungdommens kunnskapshunger og levere kompetansen som samfunnet krever. Vår jobb på universitetet handler ikke kun om egen faglige tilfredsstillelse. Selv om forskning og undervisning i små spesialiserte fagfelt er verdifullt, må ikke dette gå på bekostning av fagområder som har stor etterspørsel fra studenter, næringsliv og forvaltning.
For at UiT Handelshøgskolen skal fortsette å tiltrekke seg økonomistudenter i fremtiden, er det essensielt med høy kvalitet i undervisning og veiledning. Vi må også sikre tilstrekkelige faglige og økonomiske ressurser til å håndtere store studentvolumer. Andre handelshøgskoler i Norge har innsett dette og organisert sine økonomistudier i dedikerte organisatoriske enheter, det vil si i egne fakulteter. Dette gir dem mulighet til å fokusere og prioritere innsatsen sin mer effektivt.
UiT Handelshøgskolen er den eneste (av 11) i Norge som ikke har status som et eget fakultet. I stedet er vi plassert som et institutt ved et naturvitenskapelig fakultet, en organisering som ikke gir merverdi eller synergier for noen av partene.
Dette hemmer vår utvikling og vekst. Innenfor dette fakultetet, med betydelig overvekt av naturvitenskapelige ansatte, er det stadige tautrekninger om begrensede økonomiske midler og faglig retning. Dekanen, med bakgrunn i biologi, har sammen med fakultetsstyret hovedfokuset på naturvitenskapelige utfordringer. For å realisere vårt potensiale og ambisjoner, trenger vi et dedikert økonomifakultet, slik våre konkurrenter har.
Et slikt fakultet vil ha fokus på vår utvikling og vekst, prioritere undervisning av større studentgrupper og styrke båndene til næringslivet. Selv om biologi og fiskeri er viktig for UiT, viser våre 15 år med denne organiseringen at det ikke skapes synergier når fagområder og prioriteringer er så forskjellige. En fakultetsstruktur som kombinerer biologi, fiskeri og økonomi fungerer ikke for oss. Dette kan forklare hvorfor ingen andre handelshøgskoler i hele verden har adoptert en lignende modell.
Politikere har møtt kritikk fra universitetsansatte for sine ambisjoner om å reformere og revitalisere høyere utdanning. De hevder at universitetene allerede har tilstrekkelige ressurser, men at vi, som resten av samfunnet, må være villige til å effektivisere og omfordele basert på samfunnets behov.
Vi håper at vår nye minister, Sandra Borch, viderefører denne prosessen. En slik tilnærming kan gi oss på UiT Handelshøgskolen muligheten til å forbedre og spesialisere vår undervisning og forskning innen økonomi og ledelse. UiT bør investere i oss for å sikre høy kvalitet i undervisningen for våre mange studenter.
Videre bør UiT gi oss selvstyre og la oss bli et eget fakultet. Uten dette risikerer vi å bli forbigått i konkurransen om talentfulle studenter og engasjerte ansatte. Vi risikerer i så fall at nordnorsk ungdom i framtiden kan komme til å kjøpe enveisbilletter til for eksempel Trondheim, Bergen eller Oslo for å få en fremragende økonomiutdanning.