I helga åpner Alta og omegn turlag en historiske vandrerute i sporene etter postombærere som fraktet posten mellom kysten og innlandet.

I første del av denne kronikken fikk du høre historien om postombæring over Finnmarksvidda og bakgrunnen for at det nå etableres en historisk vandrerute mellom Alta og Karasjok. I denne delen lærer du mer om poststuene og hyttene du passerer langs ruta.

Poststua i Bojobæski

Postombærerne og embetsmenn på vei over vidda trengte ly for vær og vind, og hest og folk trengte hvile. Det ble derfor opprettet et nettverk av poststuer som lå med en dagsmarsj mellomrom. Mange av poststuene har gått tapt, men historiene lever videre. Vi vet ikke nøyaktig når det ble etablert en poststue i Bojobæski i Stabbursdalen, men fotograf Bauer har foreviget den beskjedne stua i 1897. På bildet ser vi samiske kjentmenn, trolig postombærere, samt embetsmenn som tar en hvil utenfor stua.

Folket på Jotka fjellstue har historisk brukt de rike områdene rundt Bojobæski, blant annet til utslått. Her var det kratt med vierbusker som ble brukt til å preparere reinskinn før det kunne brukes til å sy pesk, skaller eller bellinger. Området var også rikt på sennagress som ble brukt til isolasjon i skaller, og snarefangst etter ryper var også populært.

Utover 1900 tallet ble ikke ruta lenger brukt til å frakte post, og Poststua i Bojobæski ble solgt til Jotka fjellstue i 1937. I Sofie Stibergs bok om Jotka fjellstue kan vi lese at stua ble solgt for 180 kroner, og fraktet med kjørerein til Bajitjávri/Øvrevann ved Jotka. Her ble stua utbedret, og inngangsdøra ble flyttet til røstveggen. Stua ble mest benyttet av flyttsamer som hadde lengre opphold på fjellstua. I 1958 ble stua igjen flytta, denne gang med traktor, til šilloluokta, ved Iešjávri. Her ble den brukt som stall.

På slutten av 1980-tallet tok Alta og omegn turlag initiativ til å oppføre ei gamme i området der poststua tidligere hadde stått i Bojobæski. I 1987 stod gamma ferdig, men forfalt fort, og det ble bygget ei hytte. Hytta står den dag i dag, er godt vedlikeholdt, og har besøk av mange vandrere og syklister. Den ligger på E1-ruta som går fra Nordkapp til Sicilia, og i år var hytta sjekkpunkt for Offroad Finnmark. På vinterstid blir det kjørt opp skiløype fra Stilladalen. Hovedhuset er det 6 sengeplasser, i tillegg har sikringshytta/hundeanneks med to plasser. Hytta her også en ny badstue.

Ravnastua

Statens fjellstuer i Finnmark har en historie tilbake til 1840. I de dager fantes det ikke utbygde veier, så all ferdsel mellom bygdene måtte skje til fots med hest og kjerre om sommeren, og om vinteres med hest eller kløvrein. Den gang som nå, er Ravnastua siste stopp før Karasjok for den som ferdes over vidda. Ravnastua ble etablert rundt 1850 og har tidligere fungert som poststue med eget poståpneri. Ravnastua ble brent under krigen, men ble gjenoppbygget. Familien Eriksen har driftet

fjellstua siden 1947, og i dag er det Oskar Eriksen som er oppsitter. Ravnastua er en av tre gjenværende Statens fjellstuer i Finnmark. De to andre er Mollisjok og Joatka.

Åpningsarrangement to steder

Du kan være med på åpningen i Østerelvdalen i Alta lørdag 2. september eller i Ássebákti i Karasjok søndag den 3. september. Da får du høre mer om den spennende historien om Postruta, prøve hesteskyss, og kan bli med på en kortere vandring rundt innfallsportene.

Vigdis Nygaard

Alta og omegn turlag

Poststua i Bojobæski. Foto: Edv. Bauer 1987, Norsk folkemuseum