Påtroppende fylkesordfører Hans Jacob Bønå (H) kunne geleide en fornøyd borgerlig tropp ut på skiferhellene foran Nordlyskatedralen før helga, vel vitende om at de var bønnhørt i fylkestingsvalget.

Det vil si; de ble vel strengt tatt bønnhørt etter valget.  Valgvinneren Nordkalottfolket valgte etter betenkningstid å vippe mot blå side, for deretter å dele ut politiske kjøttbein på rundhåndet vis.

Selv den gedigne valgfiaskoen Senterpartiet satt tilbake med fylkesvaraordføreren. Med til sammen seks mandater kan Høyre og Senterpartiet traktere klubba de neste fire årene, så får vi etter hvert se hvem som ellers sitter igjen med lykkeposene.

Det er naturligvis historisk at Arbeiderpartiet for første gang på seks tiår har mistet makta i Finnmark, men det er sannelig sjelden vare at ei liste med syv mandater trer galant til side uten antydning til håndbak om sentrale verv.

Vi sier ikke at fylkesutvalget eller Fefo-styret er fri for innflytelse, men Nordkalottfolket kan i hvert ikke beskyldes for å være maktkåt i sin nye rolle.

Nå skal det sies at Magne Ek og partikollegene, som har orkestrert den største brakseieren fra oustiderplass noensinne, har vært ekstremt ærlige på at de mangler politisk erfaring og at de ikke er nevneverdig opptatt av maktposisjoner i tradisjonell forstand.

Vi registrerer samtidig at avtalen som undertegnes i disse dager skal være gjennomsyret av saker Nordkalottfolket brenner for. Det høres forlokkende ut og vi må i rettferdighetenes navn avvente innholdet i sammenkomsten. For et sak-til-sak-parti kan det bli utfordrende,

Det store spørsmålet blir nemlig hvilke saker det dreier seg om, spesielt når det kommer til fylkeskommunale oppgaver, som fylkestinget skal ivareta.

For velgerne tror vi videregående opplæring står svært sentralt, men det hersker ingen tvil om at det er stor uenighet om hva man ønsker i eksempelvis Alta og Øst-Finnmark. Her er det viktig at Nordkalottfolket blir enig med seg selv når relevante saker kommer opp i plenum.

Hvordan de skal håndtere et skrikende og sprikende behov om kollektivtransport er et annet sentralt spørsmål, kanskje spesielt båttransport. Er det VargsundXpressen eller småstedene som skal prioriteres? Hva med Årøya som har blitt behandlet som en dørstokk gjennom mange år?