I valgkampen 2023 vil flere partier lokalt kappes om å være forkjempere for mest mulig fri motorferdsel i utmark. Utgangspunktet til partier som Frp og Ap synes å være langt fra formålet med motorferdselsloven: «...ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen».

4000 km vei, 6000 km scooterløype

Svein Berg og et samstemt Frp tar utgangspunkt i det de mener er bolyst i Finnmark, mest mulig frihet for å kjøre snøscooter der man ønsker. For partiet er det de definerer som frihet så sterkt knyttet til trivsel og den bolyst de ønsker å være forsvarer for, at vern om natur og miljø er underordnet.

For Frp er det uforståelig at frislipp av motorisert ferdsel i utmark kan gi sterk mistrivsel for andre. Det gjelder også for gruppen innbyggere som bruker snøscooteren i et redskap for et aktivt friluftsliv innenfor dagens regelverk. Eller for de som ønsker å bevege seg utenfor de merkede snøscooterløypene med ski og pulk for å sikre seg naturopplevelse fri for støy og stor trafikk.

Det som likevel er spesielt, er at Frp denne gangen får full støtte hos Arbeiderpartiets profil på området, varaordførerkandidat Ole Steinar Østlyngen. At Østlyngen selv er en del av motorbransjen skal selvsagt ikke utelukke han fra å være arkitekt for Alta Ap, og dermed Alta kommune sitt svært liberale høringssvar for den nye nasjonale motorferdselsloven. Han har kompetanse på området, men i historisk kontekst ville det vært naturlig at Frp og Ap var motpoler i det politiske ordskiftet.

Basert på ideologi skulle nemlig Ap tradisjonelt verne om felleskap og miljø, men Frp ville være en pådriver for mer individuell frihet på området. Nå framstår Ap og Frp samstemte. Begge mener motorferdselsloven er for streng, også i Finnmark som i nasjonal målestokk er spesialbehandlet med svært liberale regler.

Ser vi på fakta, har Finnmark rundt 4.200 kilometer bilvei, mens løypenettet for snøscootere er på rundt 6.000 kilometer. Likevel er tilretteleggingen for motorisert ferdsel, ifølge Frp og Ap, en utilbørlig begrensning av personlig frihet.

Derfor fremmes det krav om betydelige endringer av loven i liberal retning. Dette står i sterk kontrast til partiene som mener at det allerede finnes unike muligheter til et aktivt tur- og friluftsliv for enkeltpersoner og familier.

Dagens regelverk ivaretar miljø og gir samtidig unike muligheter for å bruke fjell og vidde til rekreasjon, med eller uten snøscooter eller barmarkskjøretøy.

Selv med 6.000 km lovlig scooterløype i Finnmark, er det mulig å finne gode fiskevann en dagsmarsj borte, og oppleve stillhet og fine naturopplevelser, mener Jarle Mjøen. Foto: Jarle Mjøen

Populistiske strømninger

Det høylydte kravet fra flertallet av Altas politikere toppes av den samiske utgaven av politisk populisme; Nordkalottfolket. Høstingskulturen til finnmarkinger, krever ifølge Nordkalottfolket fri kjøring sommer og vinter. Ifølge frontfigur Toril Bakken Kåven har motorferdselsloven vært et systematisk overgrep mot alle finnmarkingene, også for de med samisk bakgrunn.

Dessverre synes ikke det å ta vare på natur og miljø å ha særlig status verken i samiske kretser eller hos ledende lokale politikere. For miljøet og for den vanlige bruker av nærområder, fjell og vidde, vil friheten det snakkes om medføre tap av naturopplevelser og miljøskader.

Meningsmålinger kan tyde på at Ap, Frp, Høyre og Nordkalottfolket vil høste stemmer på å delta i kampen om å være mest liberal i utformingen av motorferdselsloven.

Sist ute i denne delen av velgerkampen var Høyre som vil ha et prøveprosjekt for friområder. Høyre frir her ikke minst til de unge som etterlyser områder hvor de kan teste sine imponerende maskiner i fjellsider og snøfonner. Alt tyder imidlertid på at Høyre lokalt får konkurranse om å ha den mest populistiske inngangen til regulering av motorferdsel.

Ungdom på barrikadene?

Motorferdselsloven er klar på at både det enkelte kjøretøy, og særlig summen av mange motorkjøretøy, utgjør en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig å ha en streng regulering av adgangen til motorisert ferdsel i utmark.

Hovedregelen i Norge er derfor at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Dette gjelder både på barmark og på snødekt mark – både på åpne og islagte elver og vann. I forhold til testområder med fri kjøring i fjellsider og bratte lier, kan vi minne om at motorferdselloven skal sikre følgende: «At all motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker».

Vi er inne i en tid der vi opplever gråtende ungdom som vil verne om samisk kultur. I protestene er kulturbæreren, tradisjonell reindrift, helt sentral i argumentasjonen for å verne natur og miljø i Finnmark.

De unge gråter imidlertid for en illusjon. Det finnes ikke tradisjonell reindrift lengre og den romantiske framstillingen av reindrifta er forlengst historie. Reindrift er blitt industriell næring som har beveget seg svært langt fra tradisjonelle driftsmåter. Det er et faktum, og ikke et angrep på reindrifta.

Til tross for nye driftsformer, må vi slå ring om reindrifta som fortsatt er en svært viktig næring i mange kommuner. Reindrifta gir Finnmark identitet, og alle som har reindrifta kjær bør stille krav for å bevege næringa i bærekraftig retning.

Overmotorisert næring

Samtidig må vi være ærlige. Vidde og fine utmarksområder er sterkt forringet av motorisert ferdsel sommerstid. Rein gjetes motorisert, og med mobile utkikksposter fra alle høydedrag.

Terrengsår og skader er enorme. I Finnmark har vi anslagsvis mer enn 1000 kilometer med reingjerder, gjerne et par meter høye. Det er et enormt naturinngrep som ingen snakker om, verken miljøbevegelse eller samiske aktivister.

Forskning viser at reingjerdene er en stor trussel mot rypebestanden, og at 80 prosent av alle fugler som mister livet etter kollisjon med gjerdene, er ryper. Det er lite forsket på hva dette enorme naturinngrepet betyr for andre dyr og fugler, men høyst sannsynlig medfører reingjerdene store ulemper og skader på vilt og fauna.

Det er for enkelt å legge all skyld for skadene på finnmarksnaturen på reindrifta. Vi kan ikke peke ut reindrifta som hovedfaren for finnmarksnaturen, dersom vi samtidig heier fram liberaliseringen av motorferdselsloven.

Alta er snøscooterkommune nummer én, og i alle populære utfartsområder opplever brukerne enorm lydforurensing. Synderne er snøscootere med effektanlegg som «rauter» og lager vedvarende lydforurensing når ungdommen bruker naturen som testbane. I Alta har hver fjerde innbygger snøscooter, det forteller mye om utfordringen.

Meløy fikk rett

Tidligere direktør i Fefo, avdøde Jon Meløy, uttalte til Altaposten på 90-tallet at vi snart ville oppleve det samme utfordringene sommerstid som på vinteren.

Dette fordi det i framtiden ville stå en firehjuling utenfor nærmest hvert eneste hus, blant annet i Alta. Han fikk rett. UTV-er og firehjulinger representerer en stor utfordring både i lovlige løyper og ulovlige kjørespor. Det kjøres over alt.

Da Alta kommune behandlet høringen som skal gi endringer av motorferdselsloven ble skadene i naturen, forårsaket av vår motoriserte fritidsferdsel, og av reindrifta, forbigått i stillhet.

Skadene på terrenget, nye motorferdselsveier, lovlig og ulovlige kjørespor, var ikke tema. Alt annet enn frislipp synes å være dårlig nytt i den kommende valgkampen, og ingen vil trå spesielt unge velgere på tærne.

Det er en unison taushet, og manglende politisk mot til å si fra om at reindriftas motorferdsel må begrenses og kontrolleres. Fordi skadene er enorme.

Kanskje et slikt fokus rett og slett ikke passer når øvelsen er en konkurranse om hvem som kan gi størst frihet for snøscooterkjøring gjennom liberalisering av motorferdselsloven?

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

Altaposten