– «Vi må snu alle steiner»

– «Vi ønsker å ha en transparent og åpen prosess»

De to sitatene over tilhører Helse Nord-direktør Marit Lind. I kutte- og omstillingsarbeidet har Lind med det gitt to ufravikelig løfter. Da holder det ikke å sparke småstein.

I Finnmark har arbeidsgruppe 1, som ser på akutte og planlagte funksjoner, kun snudd på én enkelt stein. De har bare ikke bestemt seg for om steinen skal snues litt eller mye. For Finnmarks del skal tre alternativer ROS-analyseres og bestemmes 10. november. De tre er:

n Beholde ting slik de er i dag (0-alternativet)

n  Kutte litt i Alta og Kirkenes og bygge litt opp i Hammerfest

n  Kutte mye i Alta og litt i Kirkenes, og bygge mer opp i Hammerfest

Vi kan komme på i alle fall én stein som arbeidsgruppe 1 har glemt å snu på; etablering av sykehus i Alta, kombinert med nedbygging i Hammerfest. At denne steinen i det hele tatt er utelatt, både nå og tidligere, er påfallende, ikke minst i lys av mangel på fagfolk. Ett av hovedfunnene i Oslo Economics’ rapport fra 2016 var at et sykehus i Alta vil rekruttere langt bedre.

Også på Helgeland er det begrenset med steinsnuing. Her er man i ferd med å skape et nytt Alta, ved å kutte akuttilbudet ved Mo i Rana. Å ha 140 kilometer til akuttsykehus, over vinterstengt fjellovergang og uværsutsatt innfartsåre til «vårt» lokalsykehus, unner vi ingen andre.  Turen går til en halvparten så stor kommune, der det fødes under halvparten så mange barn.

I Finnmark får dette skje mye takket være signalene fra en Hammerfest-styrt, Hammerfest-tung referansegruppe internt i Finnmarkssykehuset. Parallelt med dette er kommunene som ikke allerede defineres som «sykehuskommuner» effektivt plassert på sidelinja.

Helse Nord-direktøren har uttalt til NRK at ønsket er å ha en «transparent og offentlig prosess». Uttalelsen kom etter at statskanalen fikk kloa i og publiserte et internt dokument. I etterkant fremstår uttalelsen som tomme ord; som et fånyttes forsøk på å dempe stormen som fulgte.

For å sikre at arbeidsgruppene skal få fred, har man nemlig konstruert en byråkratisk kobling mellom Helse Nord og de enkelte helseforetakene som sikrer at offentligheten ikke får vite:

– Hva som diskuteres og avgjøres internt i referansegruppene i hvert helseforetak

– Hva som overføres av informasjon mellom referansegruppene og arbeidsgruppene

– Hva som legges fram fra referansegruppenes ene representant i arbeidsgruppenes møter

Altaposten har avslørt at man baserer seg på muntlig kunnskapsoverføring - uten skriftlige presentasjoner. Det sendes ikke møtereferat eller annen informasjon fra referansegruppene og inn til arbeidsgruppene. Det rimer ikke med alvoret i saken.

Slik Offentlighetsloven og Forvaltningsloven er bygget opp, hindres offentligheten effektivt fra å få innsyn i slike prosesser. Det er mulig å søke om innsyn i postlister, enkeltdokumenter, referater og presentasjoner - men gjøres alt dette muntlig, avskjærer man offentligheten fra å kunne søke innsyn. Referatene som finnes utformes i tillegg på en slik måte at det er umulig å se hvem som sier hva.

Transparens og åpenhet handler om etterprøvbarhet og kontrollerbarhet, men vel så mye om troverdighet til både foretakene og prosessen. Når en ser resultatet og kjenner fakta, risikerer man at den Hammerfest-dominerte gruppa mistenkes for å vektlegge argumenter som skjermer egen arbeidsplass, heller enn fakta som åpner døra for altenative løsninger.

Helse Nord-direktøren må gjerne ønske at prosessen er åpen og transparent, at hver stein skal snues. Akkurat nå faller det meste på steingrunn...