Den 3. januar i år publiserte NRK Ytring et innlegg av Halfdan Carstens, som er geolog og redaktør i magasinet GEO. Han tok til orde for at vi må slutte å bygge hus på kvikkleire og uttalte blant annet at
Det geotekniske miljøet har – på tross av omfattende kunnskap – hatt overdreven tillit til egen kunnskap om å sikre utbyggingsarealer mot skred
Carstens innlegg fortjener å bli tatt på alvor. Når geoteknikere vurderer skredfare feil kan det få alvorlige konsekvenser. Jeg vil her peke på én feil som Gjerdrumutvalget har satt fokus på.
De typiske kvikkleireskredene karakteriseres av at rasgropene blir svært brede, fordi skredene brer seg ut langs høydekotene i terrenget. I Verdal i 1893 ble rasgropa for eksempel to kilometer bred, mens i Rissa i 1978 og Leksvik i 2018 ble de én og en halv kilometer brede.
Se videoen: Her går kvikkleireskredet
Gjerdrumutvalget skriver i sin rapport (ekstern lenke: regjeringen.no)
At skred kan spre seg sideveis er ikke ny kunnskap, men skredet i Gjerdrum gir en påminnelse til det geotekniske miljøet om å ta hensyn til dette.
Utvalget peker på at konsulentene ikke hadde vurdert faren for at et skred kunne starte ved Holmen og bre seg de 500 meterne sideveis inn i Nystulia. Skredet ble til sammen 700 meter bredt. Samme dag som Olje- og energidepartementet publiserte rapporten, skrev NGIs administrerende direktør Lars Andresen i en pressemelding (ekstern lenke: ngi.no) at «det særlig er behov for mer kunnskap og oppdatert metodikk for skred som brer seg sideveis».
Slik jeg ser det er det viktigste at vi skaffer oss en oversikt over hvor andre har gjort den samme feilen tidligere. Hvis det viser seg at folk er i fare er vi nødt til å ta tak i det først. I tillegg må vi sørge for at feilene ikke gjentas i nye prosjekter.
Jeg har derfor gått gjennom en rekke konsulentrapporter for å sjekke hvor utbredt denne feilen er. Dette er eksempler på at konsulentene ikke har dokumentert at de har vurdert sideveis utbredelse:
Ydsedalen i Verdal, i forbindelse med bygging av en barnehage for 150 barn (ekstern lenke: einnsyn.no)
Gamle Drammen travpark, i forbindelse med bygging av 973 boenheter (ekstern lenke: nve.no)
Moss havn, i forbindelse med bygging av dobbeltspor for høyhastighetstog (ekstern lenke: banenor.no)
I NVEs retningslinjer for bygging (ekstern lenke: nve.no) i kvikkleireområder og kartlegging av skredfare står det at det er «nødvendig» å vurdere sideveis utbredelse, og at «I teorien er utbredelsen ubegrenset for en uendelig lang skråning med jevn topografi og homogene grunnforhold». Kommunene sender rutinemessig konsulentrapportene til NVE som høringsinstans, men jeg har til gode å se at NVE påpeker at konsulentene har unnlatt å vurdere sideveis utbredelse.
En konservativ risikovurdering tilsier derfor at de færreste prosjektene i kvikkleireområder har blitt fullt ut forsvarlig vurdert.
Det bygges stadig mer på kvikkleire i Norge og det skjer i gjennomsnitt mer enn ett stort kvikkleireskred i året. Når det viser seg at den feilen som ble gjort i Gjerdrum er vanlig, gir det alvorlig grunn til bekymring.
Politikerne må snarest komme på banen.
Rune Østgård
Advokat og forfatter av boka Kvikkleire: farlige teorier