Overskriften er egentlig et retorisk spørsmål. Hva som er riktig svar er det flere meninger om, men faktum er at vi har småsamfunn. Svært mange av dem. Og i vår del av landet er småsamfunnene relativt sett både flere og mindre enn i landet for øvrig.

Vi bør egentlig ikke spørre om vi trenger livskraftige småsamfunn. Vi bør heller si at vi trenger at småsamfunnene våre er livskraftig. Jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Men først; hva kjennetegner egentlig et livskraftig samfunn? Det kan være en rekke ting. Infrastruktur, arbeidsplasser, kulturtilbud, idrettstilbud, og mye annet. Faktorer som i sum gjør det meningsfullt å bo og leve der. Og som bærer bud om varighet, altså at man ikke bare bor der mens man venter på at det ikke lenger skal gå an.

Selv om de nevnte faktorene alle kan sies å være viktige, er ikke faktorenes rekkefølge vilkårlig. Kanskje kan man si at infrastruktur og arbeidsplasser kommer først. Av disse er infrastruktur langt på vei et offentlig ansvar, mens arbeidsplasser både er et offentlig og et privat ansvar. Og når man snakker om arbeidsplasser er fokuset egentlig verdiskapning.

NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum snakket på NHOs årskonferanse om verdien av arbeid. Faktum er at av Norges nasjonalformue utgjør verdien av arbeid hele 75%. Verdien av oljefondet utgjør til sammenligning bare 9%. Det er på grensen til fascinerende å bli gjort oppmerksom på at dersom vi alle jobber 45 minutter mindre pr dag vil det tilsvare hele verdien av oljefondet i løpet av bare ett år! Da er det ikke vanskelig å forstå at arbeidsplasser og verdiskapning utgjør en helt sentral del av livskraftige småsamfunn.

Det nordnorske potensialet er enormt. Vi har store ressurser i form av sjømat, samtidig som vi knapt har startet å utforske hvilke andre ressurser som finnes i havet. Vi har olje og gassreserver og uutnyttede mineralreserver, vi har fornybar energi og vi har ren uberørt arktisk natur som trekker turister i tusenvis. Ironisk nok er vår største utfordring mangelen på arbeidskraft. Ja, du leste riktig; skal vi klare å ta ut potensialet i Nord-Norge trenger vi flere mennesker. Faktisk så mange som 25.000 nye stillinger må besettes bare frem til 2030. Mange av disse både bør og kan opprettes i småsamfunnene.

Og da er vi tilbake til det jeg innledet med; hvordan klarer vi å gjøre småsamfunnene livskraftig? Her er det at aktører som for eksempel SpareBank 1 Nord-Norge har en rolle å spille. Ett er at vi som finansinstitusjon skal støtte opp om lokalt næringsliv og lokale næringsinitiativ, og selvsagt være på tilbudssiden når mennesker trenger å bygge for å bo. Men minst like viktig er det å støtte opp om prosjekter som gjør det meningsfullt å bo i småsamfunnene. Det er nettopp det vi gjør når vi går inn som samarbeidspartner for et initiativ fra Finnmark fotballkrets kalt «Jakten på bolyst». I løpet av tre år vil man i de 15 minste kommunene i fylket arbeide med å finne triggere og drivere for bolyst. Målet er å bidra til å skape livskraftige samfunn, og å legge til rette for vekst og verdiskapning.

Nøkkelen til å lykkes er at mange ser det samme bildet og at man har en grunnleggende vilje til å trekke i samme retning. For samarbeid gagner oss alle. Vi i Sparebank 1 Nord-Norge har et intenst ønske om at Nord-Norge skal lykkes med å ta ut sitt potensial. Fordi vår visjon er «For Nord-Norge», men også fordi det er enklere for oss å lykkes i en landsdel som lykkes. Når det går bra for landsdelen – går det bra for landsdelsbanken, er et mye brukt uttrykk hos oss. Dessuten er Nord-Norge vår største eier. Når vi skaper overskudd betales mesteparten av dette tilbake til landsdelen. Slik at vi kan bidra til prosjekter som for eksempel «Jakten på bolyst». Symbiosen mellom oss og landsdelen er på den måten nesten som en evighetsmaskin.

Så ja, vi trenger livskraftige småsamfunn. Faktisk er de helt nødvendige for at Nord-Norge skal evne å leve opp til sitt fulle potensial.

Trond Hanssen

Konserndirektør

for Finnmark

SpareBank 1 Nord-Norge