Utenom gasskraftverkene på Melkøya i Hammerfest har Finnmark en årlig egenproduksjon av kraft på rundt 2,4 TWh. Vasskraft utgjør i overkant av 70 % og vindkraft resten.
Alta-kraftverket står for vel 40 % av vasskrafta. Vindkrafta kommer fra de fire vindparkene Havøygavlen i Måsøy kommune, Hamnefjell i Båtsfjord, Raggovidda i Berlevåg og Kjøllefjord i Lebesby.
Til sammen kommer dermed om lag 60 % av den fornybare krafta i Finnmark fra Altakraftverket og vindkraft. Hadde myndighetene lytta til vindkraftmotstanderne og de som var imot å hente kraft fra Alta-elva, ville Finnmark i dag ha hatt ei formidabel underdekning av kraft. Det gjorde myndighetene ikke. Det skal folk i Finnmark i dag være glad for.
Behov for meir vindkraft
Finnmark trenger å bygge ut betydelig meir fornybar kraft. I praksis er vindkraft det eineste alternativet. Og en lang rekke vindprosjekter er allerede søkt eller meldt. Prosjekter som vil kunne gi Finnmark kraft både til å elektrifisere Melkøya og til å dekke kraftbehovet til ny industri og anna næringsvirksomhet i fylket. I sum er ny vindkraft på over 8 TWh.
Denne nye vindkrafta er det mange som på rein refleks protesterer mot. Ikke bare organisasjonen Motvind, Naturvernforbundet, reindrifta og et flertall på Sametinget. Den samme motstanden finner man sentralt i Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Venstre og SV. I lokalpartiene i Finnmark spriker oppfatningene meir.
Vindkraftmotstanderne lener seg i hovedsak på to argumenter: At utbygging av vindkraft vil rasere naturen. Og at reindrifta ikke vil tåle belastninga med vindkraft.
De som har tatt seg bryet med å oppsøke de vindparkene som er ferdig bygd i Norge, vil enkelt kunne konstatere at naturen ikke er rasert. De arealer som veier og vindturbiner legger beslag på, er forsvinnende små. I Finnmark er det ikke engang tale om heile promiller.
Reindrift
Når det gjelder reindrift, gir erfaringene fra Finnmark ingen dekning for at vindkraftanleggene har ødeleggende virkning.
Hamnefjell og Raggovidda berører reinbeitedistrikt 7 (Raggovidda). Hamnefjell har vært i drift siden 2017 og Raggovidda siden 2014. Ser man på hvordan reintall og slaktevekter har utvikla seg, finner man ikke spor som tyder på at vindkraftanleggene har påvirka reindrifta negativt.
Raggovidda ble påbegynt i juni 2013. Per 31. mars samme år var reintallet 3 915. I de påfølgende 11 åra har reintallet vært rimelig stabilt med et gjennomsnitt på 3.977.
Slaktevekta for kalv var i 2012 på 21 kg. Den økte med 1 kg i 2013 samme året som bygginga starta. I 2015, året etter at anlegget var satt i drift, var vekta 23 kg. Den økte ytterligere til 24 kg i 2016. Siste kjente slaktevekt er fra 2021 og var da på 22 kg. Gjennomsnittlig slaktevekt for alle heile år vindturbinene har produsert strøm (2015-2021), er også 22 kg.
Kjøllefjord berører reinbeitedistrikt 9 Corgas og har vært i drift siden høsten 2006. Før bygginga starta (høsten 2005) var reintallet 5.475. Tallet økte i 2006 til 5.651 og i 2007 til 6.050. Etter det har reintallet blitt noe redusert, men det har vært tilfelle også for øvrige distrikt i Øst-Finnmark.
Heller ikke for dette reinbeitedistriktet har slaktevektene for kalv utvikla seg negativt som følge av vindkraftanlegget. Året før bygginga starta var slaktevekta 18,5 kg. Den var den samme året etter at anlegget kom i drift. Og seinere år har vekta variert mellom 17 og 21 kg.
Nye vindkraftanlegg
Man skulle tru at erfaringene fra de etablerte vindkraftanleggene i Finnmark ville skape større edruelighet i måten reindrifta og dens støttespillere ville møte nye vindkraftplaner. Men så er ikke tilfelle. Tvert imot. Ropene om hvilken ulykke ny vindkraft vil være for reindrifta har bare blitt høyere.
Omsøkte Davvi vindpark i Lebesby kan tjene som eksempel. Vindparken er tenkt plassert på et område som består av blokkstein. Ingen beitearealer vil bli beslaglagt. Men det påstås likevel at parken vil være ødeleggende fordi den vil ta en flik av lufteområdet til reinen – dit reinen søker for å unngå fluer om sommeren. Som om det ikke skulle være lufttingsarealer meir enn nok av utenfor området som vindturbinene vil legge beslag på.
Det er dette argumentet fra reindrifta som slukes med hud og hår. Ikke bare av Motvind og Naturvernforbundet som på autopilot tar for god fisk ethvert argument som kommer fra reindrifta. Men også av lokallagene til Senterpartiet og SV i Lebesby.
Det har de åpenbart gjort uten at de har gjort forsøk på å sette seg inn i erfaringene fra allerede etablerte vindparker i eget fylke eller hva slags område Davvi vindpark skal etableres i.
Det er symptomatisk at 1. kandidaten på SVs liste ved kommunevalget i Lebesby, Daniel Arnrup-Øien, i et nylig innlegg i Ságat presterte å skrive at vindparken ville ødelegge store reinbeiteområder, og at det var av eksistensiell betydning for reindrifta og «samisk» levemåte å stoppe vindparken.
Det er godt gjort når det som allerede nevnt er tale om å etablere vindparken i en steinørken. Men for de mest ihuga vindkraftmotstanderne ser det ikke ut til å være noen grenser for hva som kan bringes til torgs.