At et byråd går av som følge av alvorlig svikt i barnevernsarbeidet i kommunen bør være en vekker for andre kommuner. Jeg frykter at flere barn sviktes dersom barnevernet nå ikke prioriteres høyere i kommunene.
Det er vondt å lese mediesakene om barna som er sviktet i Bergen, men dette er dessverre ikke unikt. Flere rapporter og offentlige tilsyn har konkludert med at beskyttelsen av barn ikke er god nok. Den offentlige utredningen Svikt og svik (2017) konkluderte med at samfunnet over tid hadde sviktet de mest sårbare barna i Norge. Her ble det avdekket at opplysninger fra barn knyttet til vold og omsorgssvikt ikke ble fulgt opp slik det skulle. Utvalget fant blant annet at det i mange saker ikke ble tatt kontakt med barnet til tross for at det var mistanke om omsorgssvikt og at saksbehandlingstiden var for lang.
Tilsvarende funn ble avdekket i Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid i 2020–2021. Det pekes på dårlig fremdrift i barneverntjenestens saksbehandling, der det kan gå uker fra bekymringsmeldinger gjennomgås til undersøkelse starter opp. I tillegg vises det til at mange barn ikke blir snakket med og at deres synspunkter ikke blir brukt videre i saken. Ekstra ille blir det når Helsetilsynet selv presiserer at «funnene fra dette tilsynet er til forveksling lik det som kom frem etter landsomfattende tilsyn med samme tema i 2011». Hvorfor har det ikke blitt bedre?
1. januar i år trådte barnevernsreformen i kraft. Reformen gir kommunene større økonomisk og faglig ansvar for barnevernet. Dette forplikter og setter helt andre krav til tjenesten enn tidligere. Jeg har lenge vært bekymret for om alle kommuner er godt nok rustet for mer ansvar, og bekymringen har ikke blitt mindre den siste tiden.
Barnevernstjenestens arbeid er den mest komplekse og inngripende myndighetsutøvelsen en kommune driver. Skal dette lykkes er barna helt avhengig av at kommunene er kjent med hvilket ansvar de faktisk har. Nylig slo Høyesterett fast at kommuner kan saksøkes for brudd på menneskerettighetene. Dette kan bli en realitet for kommuner som ikke evner å beskytte barn godt nok.
Jeg oppfordrer derfor alle kommunene til å gå en ekstra runde for å forsikre seg om at de har en forsvarlig barneverntjeneste. Kommuneledelsen er nødt til å sørge for at barnevernet har god ledelse, kompetanse, ressurser, i tillegg til god styring og internkontroll.
Selv om saken i Bergen skulle vært unngått, bør den nå brukes som en vekker for andre kommuner. På vegne av barna vil jeg derfor komme med følgende oppfordring til kommunepolitikerne; prioriter eget barnevern, vi trenger ikke flere saker som den i Bergen.