Våre fylkestingsgrupper reagerer på at det i vinter er kommet en rekke forslag om vindkraftutbygginger uten demokratiske prosesser som involverer og sikrer lokalbefolkningen og rettighetshavere. Vi bestrider gyldigheten av utbyggingsvedtak som ikke er korrekt forankret.
I stedet for å legge til rette for lokal selvbestemmelse og ivaretakelse av rettighetshavere gjennom utredninger, høringer, konsultasjoner og involvering på ulike politiske nivå, har NVE kommet med en rekke forslag der kommunene var tvunget til å ta stilling med svært kort frist.
Til grunn for dette ligger regjeringens Kraft- og industri løft for Finnmark der man bevisst har lagt opp til å lage hurtigspor for å omgå lokaldemokratiet og rettighetshavere. Som et minimum skulle de forslagene som er kommet, tatt utgangspunkt i den eksisterende regionale vindkraftplanen for Finnmark 2013-2025. I denne er det gjort en kartlegging av hvordan Finnmark allerede er i bruk og hvilke hensyn vi er nødt til å ta. Det nye Finnmark fylkesting må i gang med å revidere denne planen, både for å implementere ny kunnskap og som følge av Regjeringens planer for vindkraft i Finnmark. Regjeringens egne retningslinjer sier dette:
Regionale planer er et verktøy i plan- og bygningsloven for å avklare overordnede føringer på tvers av kommunegrensene, og for å vurdere vindkraft i sammenheng med andre bruks- og verneinteresser. Regionale planer er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.
Konsultasjonsplikten etter Sameloven er absolutt. Både Sametinget og berørte rettighetshavere skal konsulteres. Det foreligger strenge krav til konsultasjonenes gjennomføring når det kommer til tidlig involvering, informasjon og samtykke. Konsultasjonsplikten i meldte vindkraftplaner er etter alt å bedømme allerede brutt. For den samiske kulturens eksistens er arealene og videreføring av de tradisjonelle næringene selve forutsetningen. Finnmarkseiendommen (FeFo), grunneier i Finnmark, har Styret i sitt innspill til Stortingets energi- og miljøkomite (2020) vedrørende komiteens behandling av Meld. St. 28 (2019-2020) – Vindkraft på land, uttalt at FeFo vil være varsom med å gi grunneiers tillatelse til fremtidig vindkraftutbygging. FeFo understreker at tålegrensen for inngrep i reindriftsarealer i hele Finnmark er overskredet, og vil derfor fraråde ytterligere etablering av vindkraft i Finnmark. FeFo understreker at tilnærmet hele Finnmarkseiendommen er reindriftsareal, men at store deler av opprinnelige reindriftsarealer allerede er beslaglagt for annen bruk.
Både Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Høyesteretts dom i Fosen-saken tilsier at vi særlig skal være varsomme med å etablere vindkraft på en måte som fortrenger samisk og kvensk utmarksbruk. Retten til å bli tatt hensyn til og høres må uansett gjelde alle beboere i Finnmark uavhengig av etnisk bakgrunn.
Høyesteretts dom om menneskerettsbrudd i Fosensaken (HR-2021-1975-S) illustrerer godt de folkerettslige problemstillingene rundt vindkraftutbygging, som også vil aktualiseres ved arealkrevende energiutbygging på reindriftsareal i Finnmark.
Det er foreløpig ikke utarbeidet en plan for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som berører arealer og samiske næringer. Det foreligger heller ingen form for utredning av, eller overordnet plan for ivaretakelse av samisk kultur og samiske næringer ved framtidig eventuell energiutbygging, verken i forhold til den annonserte kraftpakken, elektrifisering av Melkøya, utbygging av 420-linje, og langt i fra en overordnet utredning eller plan som tar for seg alle inngrep i arealer og samisk kultur samlet sett. Finnmark fylkestings flertallskonstellasjon har laget samarbeidsplattformen “Med hjerte for Finnmark". Den sier blant annet at: "Vi må ha et lovverk som sikrer betydelige lokale og regionale ringvirkninger for havvind” og at “havvind ikke må fortrenge andre næringer som bl.a. fiskeri som i dag bruker de aktuelle områder.” De samme prinsippene må gjelde vindkraft på land. Det kan virke som man har forsøkt å ta kommunene og lokaldemokratiet på senga for å få positive vedtak. I våre lokalsamfunn i Finnmark har dette ført til et høyt konfliktnivå og en begrunnet frykt for at det gjøres uopprettelige endringer.
Vi vil derfor bestride gyldigheten av vedtak som er gjort med et slikt tidspress, og der Finnmark fylkesting som regional planaktør ikke har blitt brukt.