Etter vedtaket om ny arealplan for Nordkapp-halvøya, er det kommet spørsmål om hva som er så bærekraftig ved den nye arealplanen. Her skal vi forklare bærekrafttanken bak denne arealplanlegginga.
La oss først nevne at bærekraftbegrepet brukes mye i dagens samfunnsdebatt. For Nordkapp-planlegginga finner man en relevant artikkel om dette i Årbok for Nordkapp 2016 (av Davidsen, Holmgren & Lindkvist) hvor «Bærekraftig turisme i Nordkapp» diskuteres.
Kort og godt snakker vi her om at «vi som lever i dag skal leve og forbruke ressursene på en slik måte at vi ikke ødelegger for fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov». Dette er det tradisjonelle bærekraftbegrepet, hentet fra Bundtlandkommisjonen (1987).
I 2013 utarbeidet Innovasjon Norge en standard for bærekraftige reisemål i Norge. Her blir bærekraftbegrepet som knyttes til et bestemt reisemål, i større grad knyttet til bevaring av lokale samfunn og lokale bedrifter. I en slik sammenheng ville det ikke bare være nødvendig å oppnå bærekraftmålet for Nordkapp-platået, men også for bedriftene og fiskeværene.
Med andre ord skal bedriftene i fiskeværene kunne oppnå en tryggere økonomi gjennom ringvirkninger fra forvaltninga av Nordkapp-platået. I tillegg lanserte Innovasjon Norge flere andre bærekraftfaktorer som bevaring av kulturell rikdom, landskapsverdier, biologisk mangfold, rent miljø, lokal livskvalitet, lokal kontroll og engasjement, gjestetilfredshet og jobbkvalitet for ansatte.
Disse kravene finnes også mer eller mindre eksplisitt som mål som skal realiseres gjennom den arealplanen som er vedtatt. I en debatt på sosiale media forsvarte SV’s Yngve Kristiansen arealplanens bærekraft og muligheter ved å henvise til planens formål og hovedtrekk.
Kristiansen viser blant annet til det sterke fokus på Nordkapp-platåets historie og på landskapskvaliteter. For det første er naturen det overordnede element for Nordkapp-platåets vedkommende. Alle tiltak i arealplanen skal tilpasses dette kravet til beskyttelse av Nordkapps særpregede landskap.
Et annet viktig formål for arealplanen er å sikre allmennheten adgang til platået. Gjennom historia som RICA står for, er dette ingen selvfølge, tvert imot. Styreleder for Nordkaps Vel gjennom 22 år (1994-2016), Thor Svegården, sa i et avisintervju i Finnmark Dagblad (27. juli 2001) at Friluftturister ikke hadde noe å gjøre på Nordkapp-platået. De kunne dra til Knivskjellodden i stedet! Dette forteller om det profitt-motivet som Nordkapp ble styrt etter, helt til Fylkesmannen i 2019 satte foten ned for et slikt soleklart bruddet på friluftsloven.
Høy betaling som drivkraft for å holde Nordkapp stengt for friluftsfolk er en åpenbar måte å redusere Nordkapps attraksjonsverdi og bærekraft på. Heller ikke bruken av «billetthyttene» på Nordkapp-platået er i dag i samsvar med bærekraftkravet.
Til slutt forventer vi at krav om bærekraft for fiskeværene og de lokale bedriftene også blir bedre etterlevd når Nordkapp forvaltes etter friluftsloven. Større muligheter for lokale bedrifter og lokale attraksjoner åpnes når turistene både får mer tid og bedre økonomi til å nyte tilbudene også i de flotte fiskeværene på Magerøya. Dette er bærekraft for lokale samfunn og bedrifter som Innovasjon Norge går sterkt inn for. I motsatt retning virker oppfyllelsen av verdiavkastningskravet fra Rica på 10,7 prosent.
Det skulle være nok å nevne at rent praktisk ble minst 38.55 millioner kroner (minimums profittkravet fra RICA/Scandic) hvert år holdt utenfor lokalsamfunnenes muligheter, fra RICA kom til Nordkapp i 1997 og fram til Fylkesmannen stoppet ulovlighetene i 2019.
Over mer enn to tiår blir dette til store summer og svekket bærekraft, ikke kun for Nordkapp-platået, men også for lokale samfunn og bedrifter. Denne strategien arbeider Scandic fortsatt etter slik man nå sperrer veien for besøkende og selger billetter til 320 kroner til Nordkapphallen, 320 meter før man kommer dit.