Enhver som har vært innom vår lille nabo på andre siden av Skagerrak vet at den stemmer godt, strofen «Det er dejligt å være norsk i Danmark». Foruten våre svenske naboer er det få vi føler oss nærmere enn nettopp danskene. Med en samfunnsmodell, kultur, et utdanningssystem og arbeidsliv som for utenforstående fremstår som tilnærmet identisk, er det helt uforståelig at vi i Norge er i ferd med å skyve fra oss en rekke leger utdannet i Danmark. Kvinner og menn utdannet i et land vi liker å sammenligne oss med, som innehar kompetanse nasjonen, og særlig distriktene, skriker etter, skal vi sende tilbake dit de kom fra.

Fastlegekrisen er velkjent og mye omtalt. I Alta manglet 5.589 mennesker en fastlege i ordets rette forstand, da Altaposten tok opptellingen onsdag denne uka. Kommunen er blant de dårligst stilte, til sammenligning manglet «bare» litt over 228.000 nordmenn fastlege 1. juli i år, ifølge Legeforeningens oversikt. Hver fjerde altaværing mot omtrent hver 20. nordmann. Den bejublede ordningen fungerer ikke som den skal.

Det skrikende behovet i Alta kunne vært dempet noe, hadde eksempelvis Isabelle Liv Syrach Hansen fått lov til å gjøre det hun har brukt seks år av livet på å utdanne seg til. I likhet med flere andre leger med dansk utdanning ligger det an til at hun ikke vil få godkjent sin danske praksis når det norske byråkratiet skal tolke EØS-regler. Praksisordningen som følger med legeutdanningen hun og de øvrige har tatt i Danmark anses ikke å være «god nok» for Norge. Selv erfarne leger med år bak seg i dansk helsevesen må starte på bunnen, og gå gjennom samme praksisutdanning - LIS1 - på lik linje med helt nyutdannede, norske leger.

Det fremstår som smått parodisk. Og det er ikke vanskelig å forstå at legene det er tale om reagerer.

For det ville vært noe annet om legene vi snakker om kom fra land vi ikke liker å sammenligne oss med, som mangler tilstrekkelige system for å sikre at hver student fikk en kvalitetsmessig god nok utdanning. Men vi snakker om Danmark, der helsevesenet presumptivt er fullt på høyde med det norske. Fordelen med å forstå norsk (selv om det kan være utfordrende andre veien) bør telle som et stort pluss.

Saken med de dansk-utdannede legene er nå på vei inn i rettssystemet, etter at 130 leger har varslet søksmål mot staten og Helsedirektoratet. Det burde vært unødvendig at saken ender her. Der det finnes politisk vilje sterk nok, lar det meste seg løse. Det gjelder også i de tilfeller der byråkratiet har gått seg fast i iveren etter å tolke regler så firkantig som mulig.

Å sikre gode, permanente og forutsigbare løsninger for de dansk-utdannede legene bør være fullt mulig, også med en helseminister som heter Ingvild Kjerkol. Vi snakker tross alt ikke om å etablere et tredje sykehus i Finnmark...