I 2023 vil dette bli tydelig da Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon presenterer sin granskning av den statlige fornorskningspolitikken og konsekvensene av den. Det gjør at neste års statsbudsjett er en god anledning for regjeringa å innfri sine økonomiske forpliktelser overfor samene.

Vi snakker om språk som nesten ble utryddet; en kultur som skulle forvises til glemselen; næringer som ble definert annenrangs og rettighetsløse; og skam banket inn i et folk gjennom den offentlige linja, men også via mobbing og juling i lokalsamfunn. Resultatet er tapt språk og kultur for enkeltindivider og hele lokalsamfunn, traumer, helseproblemer, sosiale utfordringer og tapt verdighet. Samehets og negative holdninger mot samer i dagens samfunn er også tydelige levninger fra fornorskningstiden.

Norge har med andre ord noen åpenbare moralske forpliktelser overfor samene. Til å sette oss i stand til å gi våre språk, næringer, lokalsamfunn og vår kultur en fremtid. Til å håndtere de helsemessige og sosiale utfordringene. Til reell likeverdighet og verdighet.

Men forpliktelsene er ikke bare moralske, de er også juridiske. Grunnloven oppstiller en arbeidsdeling mellom staten og Sametinget. Staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjering og Storting skal altså sørge for tilstrekkelige rammer, slik at samene selv kan sikre og utvikle sin kultur.

Også gjennom ILO-konvensjon 169 og FNs urfolkserklæring har Norge forpliktet seg til finansiering av samenes autonome funksjoner, altså Sametinget. At samene gjennom Sametinget har tilstrekkelige økonomiske rammer, er også rasjonelt. Vår påstand er at Sametinget får mer ut av hver krone til samiske formål enn det staten ville ha fått til.

Når staten svikter i sitt ansvar for å bøte på fornorskningspolitikkens konsekvenser, så viser det både et moralsk, juridisk og politisk forfall. Dette er rubrikker og store ord, men de er nærliggende når man snakker om de økonomiske rammebetingelsene samene avskrives med fra et Storting med skiftende flertall.

På et budsjett lavere enn operaens - skal Sametinget gi flere samiske språk en fremtid; finansiere læremidler, barnehager og all samisk kultur (inkludert museer, teatre, festivaler, litteratur og kunstnere); forvalte kulturminner; stimulere til næringsvirksomhet, og representere samene i alle saker som angår dem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

På beleilig vis er ansvar gjennom årene overført til Sametinget, uten reell finansiering. Kulturminner, samiske læremidler, museer, kultur og språk er noen eksempler. At man ikke skjemmes når man ser hvordan samiske barn ennå mangler lærere, barnehager, språkarenaer, skolebøker og digitale læremidler. Hvordan tilstanden er i samiske institusjoner og museer – sammenlignet med tilsvarende norske. Eller hvordan man ikke har kommet i gang med å revitalisere språk og kultur i noen områder.

Regjeringen har også gjort det til en politisk forpliktelse å sette Sametinget i stand til å utøve sin rolle. I Hurdalsplattformen har de blant annet lovet et krafttak for samiske språk og et samisk kulturløft, noe som vil kunne bidra til å innhente noe av etterslepet skapt av den moralske og juridiske svikten. Men da må man starte med å levere.

Neste års budsjett vil være et passende år for det, da Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjonen legger frem sine funn og anbefalinger. Det kan nemlig ikke bli forsoning uten at staten virkelig tar ansvar for uretten, og setter samene i stand til effektivt å motvirke mekanismene fra forskningstiden.

Det er snakk om kroner og øre, og det er på statsbudsjettet denne regjeringens urfolkspolitikk kommer til å bli vurdert. I den store budsjettsammenhengen er det snakk om småpenger, og eventuelle unnskyldninger om inflasjon og energipriser høres derfor hule ut. Selv om det kan være lett å la samene vente nok en gang - har ikke samisk språk og kultur råd til det.

6. oktober vil det samiske samfunnet sitte spent og følge finansministerens budsjettfremleggelse. Da får vi se om regjeringen tar sine forpliktelser på alvor.

Runar Myrnes Balto (NSR)

Sametingsråd