Det er fristende å smile overbærende når et tynt lag med snø og såpeglatte veier forårsaker det blotte kaos på Østlandet, men noen få dager senere kan vi finnmarkinger ha evig nok med å komme oss til nærmeste sykehus, etter skred og stengte veier.
Så forskjellig og så likt kan det være i vårt langstrakte land. Litt godlynt satire takler vi nok uten å bli krenket eller fornærmet, men det kan hende at vi av og til kan vise større forståelse for at innbyggerne på eksempelvis Sørlandet ikke har samme erfaring og beredskap til å håndtere at en meter snø plutselig skufles ned fra himmelen.
Vi må forvente at vi av og til blir overmannet av værgudenes lunefulle sider, kanskje spesielt når utslagene blir mer ekstreme på grunn av klimaendringer. I så måte har vi i Finnmark helt andre forutsetninger for å takle snømengder, sibirkulde og fjelloverganger som er vispet til det ugjenkjennelige av snøkov. I indre deler av Finnmark har vi spesialkompetanse på å håndtere kuldegrader, heldigvis får vi tilføye.
På Sørlandet kom det forrige uke snømengder som gjorde at både hjemmesykepleiere og kritisk helsepersonell hadde problemer med å komme frem. Ut fra sin normale hverdag i sør er det ikke naturlig å lease inn dusinvis av bemannede brøytebiler for å håndtere værfenomener som opptrer hvert skuddår. Sentral infrastruktur ble lammet, slik vi også så det i fjor med flere krevende flommer.
Det er ingen spøk og fortjener empati, sympati og oppmerksomhet i nyhetsbildet, akkurat som da det nok en gang ble utfordrende å komme til Vest-Finnmarks eneste sykehus denne uka.
Det er en kjent utfordring for oss, som paradoksalt nok møtes med forslag om mer sentralisering av helseforetakets tallknusere. Det kan med andre ord være mer kunnskapsflyt mellom nord og sør som trengs, for eksempel når helsereformer tvinger seg fram.
Det trengs for eksempel mer kunnskap om hvorfor avstander og værforhold skaper ekstra utfordringer i nord. Hvorfor vi trenger topptrimmet ambulansetjeneste på sjø, land og i lufta, og hvorfor tjenester må ha en viss spredning.
I vinter har det det handlet om akuttjenester i Lofoten, fødetilbud i Nord-Troms, dagkirurgi i Alta og psykisk helse i Tana, men etter hvert vil reformen handle om oss alle. Spesialisthelsetjenester i hele landet.
Da er det en fordel om kunnskapsgrunnlaget er bunnsolid, både for helheten og der man akter å gjøre endringer. Her havarerte Helse Nords styre på pinlig vis denne uka - og Finnmarkssykehusets nye runde med budsjettdisiplin mangler både empati og pedagogisk tilnærming. I gamle dager ble sluggerne hentet inn i privat sektor for å skremme ned kostnader. Nå er det i offentlig sektor slaget står.
Vi trenger et helsevesen styrt av folkevalgte med direkte ansvar for så ekstremt viktige prosesser. Akkurat nå tyder det meste på at Kjerkols prosjekt i nord først og fremt antenner fakkeltog, og vi har mistanke om at det vil bre seg til resten av landet.