Verden er sulten på norsk sjømat. Selv i koronaårene 2020 og 2021 har den eventyrlige veksten fortsatt med uforminsket styrke. Om ikke i den nedstengte restaurantverden, så i hvert fall som middager i private hjem.

I 2010 passerte norsk sjømateksport 50 milliarder kroner og nye hårete målsettinger ble klekket ut. Dette treet ble gjødslet for å vokse inn i himmelen – og allerede ved nyttår var 120 milliarder kroner passert.

Først og fremst er det grunn til å være imponert og stolte over det arbeidet som blir lagt ned på sjø og land. Verden trenger mat og får 42 millioner måltider hver eneste dag fra norsk sjømat.

Forvaltningen har vært klok og framtidsrettet i fiskerinæringen etter tabbeår med både svart hav og overfiske. Selv om det er mange som kunne tenkt seg at større andel av verdiskapning var i kystfisket og  videreforedling i distriktene, har markedsliberalismens fangarmer nådd ut til det minste fiskevær.

Det gjelder også på arter som var ukjent i norsk farvann. Kongekrabbe var lenge forbuden frukt, men i tospann med snøkrabbe er veksten også her formidabel.

Midt opp i all jubelen er det likevel grunn til å minne om viktigheten av å minimere miljømessige fotavtrykk, spesielt i havbruksnæringen som utgjør store deler av eksporten.

I Altafjorden og mange andre steder er bekymringen stor for volumpresset, så det trengs mer forskning og tiltak som gjør at villaksen skånes, enten det er rømming, sykdom, genetisk utvanning eller lus som er utfordringen. Vi har en unik stamme som fortjener all tenkelig omsorg, samtidig som kystfiskerne har sine ankepunkter.

I fjor rømte det 70.000 laks her til lands, så problemet er ikke borte. Lukkede anlegg er fortsatt et krav og vi ser at flere når det som lenge ble betraktet som umulige mål. Det genereres såpass store verdier, at grønne investeringer bør være et naturlig mål for næringen. Uhell kan fortsatt skje, slik vi så ved klorutslippet i Kåfjord.

Samarbeid er også en nøkkel, slik vi har sett for Altaelva og Repparfjordelva. 2021 var igjen målet om null oppdrettslaks og hybrider nådd. – Sånn skal det være, mente ALI-sjef Vegard Ludvigsen. Vi er helt enige.

At mye av verdiøkningen tas ut i pris i stedet for volum anser vi som bra. Det sier en hel del om etterspørselen når eksportprisen på fersk laks passerte 70 kroner per kilo forrige uke.

Å opprettholde og styrke kvaliteten anser vi som en naturlig ambisjon, i stedet for at volumøkning er den eneste saliggjørende i vekstspiralen. Ønsket må fortsatt være å holde de miljømessige fotavtrykkene minst mulig, i påvente av strukturelle tiltak.