De siste årene har forholdet mellom Russland og Ukraina vært sterkt preget av uro og konflikt, en uro og konflikt som hele verden har fulgt med på. En konflikt som holder mange av oss med russisk opprinnelse våken om natta, men som holder folk i Ukraina i et jerngrep, av frykt.

Byttet ut med skam

Tanken på å være fra et land med en rik historie, kultur, et hundretalls forskjellige folkeslag og rundt 100 forskjellige språk, har alltid vekket en stolthet i meg, både som barn, ungdom og voksen. Norge har blitt mitt hjemland, men røttene har man med seg hele livet.

I dag er jeg ikke stolt over å være russisk. I dag er stolthet byttet ut med skam.

De siste månedene har vi hørt og sett mye om Ukraina. Vi har hørt og lest konspirasjonsteorier. Vi har lest artikler om tidligere lærere, leger, filmstjerner i Ukraina som har byttet beite. Pekestokk, skalpell og manus har blitt byttet ut med gevær og kamuflasjeklær, i håp om å kunne forsvare landet sitt mot en av verdens største militærmakter, med et militærreserve like stort som Norges befolkning. Kun India og Nord-Korea har større militærreserver enn Russland.

La oss dvele litt ved historien: Fram til 1954 tilhørte Krimhalvøya den russiske delen av tidligere Sovjetunionen, før det ble bestemt å legge Krim til den ukrainske delen av Sovjetunionen. Makten over både Ukraina og Krimhalvøya lå i Moskva, helt til Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Så kom 2014

Ukraina erklærte seg som en selvstendig stat i 1991,helt til 2014 var det både fred og samarbeid. Men det var før Viktor Yanukovych, daværende og korrupte tidligere presidenten ble avsatt i et statskupp fordi han avsto fra å undertegne en assosieringsavtale med EU. Istedenfor å undertegne avtalen med EU, undertegnet han nemlig en lignende avtale med Russland. Samtidig som dette pågikk var Putins popularitet dalende i etterkant av den økonomiske krisen i 2008.

Politikerne i vesten mente det var positivt for demokratiet i Ukraina, Yanukovych var tross alt korrupt.

Men Russland, eller, rettere sagt Putin, hadde et annet syn. Putin mente Vesten hadde hjulpet demonstranter til å bytte ut den folkevalgte presidenten, som han på det punktet hadde et godt forhold til. Byttet ut med en pro-vestlig ledelse som skrev under på assosieringsavtalen med EU.

Som svar tok Putin kontroll på Krimhalvøya med bruk av militærstyrker, ikke lenge etter ble Krim annektert som en del av Russland. Det tok ikke lang tid før det utspilte seg kamper i Øst-Ukraina, i Donetsk og Luhansk.

Etter dette vokste Putins popularitet igjen.

Fra 60 prosent før annekteringen, til nesten 90 etter annekteringen. Det er ikke vanskelig å lure på om annekteringen var et forsøk på å forlenge Putins levetid som president.

foto
Det var ingen vei tilbake for Putin og hans medspillere. Foto: Pål Dybwik/NTB

Fredsbevarende styrker?

Våren 2021 ble over 100.000 soldater plassert på grensen til Ukraina, mange ble fjernet noen uker etterpå. Siden har verden fulgt med i spenning, hva skjer videre? 15. februar ba Putin om å anerkjenne Donetsk og Luhansk som uavhengige stater, siden har det vært ganske klart hva som skjer videre.

Når styrker ble plassert på grensa mellom Russland og Ukraina hevdet Putin at det var fredsbevarende styrker, samtidig skulle Ukraina få svi dersom ikke artikkel 51 i FN-pakten ble fulgt.

En artikkel som går ut på at ingenting skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt, inntil sikkerhetsrådet har truffet nødvendige tiltak for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Den pakten har Putin kun brydd seg om når det gagner han, for å forsvare to utbryterregioner som ingen av FNs medlemsland har gått med på å anerkjenne som uavhengige stater.

Forgiftede holdninger til medmennesker

Det er bare å se på hvordan Putins største politiske konkurrent har blitt behandlet, arrestert flere ganger, forgiftet, for så å bli arrestert igjen fordi han måtte reise ut av Russland for å få livreddende behandling.

Se på hvordan Frode Berg og andre i hans situasjon ble behandlet, eller se på Russlands kvinner.

I Russland har vi ett ordtak som lyder «om han slår, så elsker han», det er holdningen til vold mot egen kone. Mellom 2011 og 2019 skal 12.000 kvinner ha blitt drept av partneren sin.

Mange kvinner tør ikke å politianmelde partneren sin i frykt for at mishandlingen skal bli enda verre, og dersom partneren blir straffeforfulgt, vil det vente en bot på 30.000 rubel. Hele 3.000 kroner. Så hvor mange kvinner som har egentlig har mistet livet sitt grunnet partnervold, det vet vi ikke.

Se på hvordan minoriteter blir behandlet. Homofile som vil elske og bli elsket.

Er dette virkelig en mann som tror på grunnleggende menneskerettigheter, rettferdighet, og fremmer sosial fremgang? For det er helt tilfeldigvis det FN-pakten går ut på, det man binder seg til å følge dersom man binder seg til FN-pakten.

En gammel mann til angrep

De fredsbevarende styrkene gikk inn i Ukraina tidlig torsdag, de «fredsbevarende styrkene» har rullet inn fra nordøst, vest og sørøst i tillegg til luftangrep en rekke steder, inkludert hovedstaden.

Ukrainere våknet til luftangrep og skuddveksling. De med nok økonomiske ressurser flykter landet, mens de som ikke er like heldige har søkt ly i t-banesystemet og i gamle bomberom, fra det som skulle være fredsbevarende styrker.

Sivile har blitt hardt drept og skadet, av det som skulle være fredsbevarende styrker.

Alt dette fordi Putin lar seg trigge av å ta gamle Sovjetunionen tilbake. På skamløst vis.

En utdatert, maktgrådig president som kan sammenlignes med Nord-Koreas enehersker.

En maktgrådig president som endret grunnloven, så han kan sitte lenge over sin tid.

En maktgrådig president som fengsler opposisjonspolitikere, fordi han vet de er en trussel for hans makt.

En maktgrådig president som sørger for å fengsle de som stiller seg kritisk, som har sørget for at pressefriheten ikke lengre eksisterer – en maktgrådig gammel mann som bryr seg mer om seg selv og hva folk tenker om han, enn folket sitt.

Jeg kjenner at skammen tar meg og smusser til alt det gode jeg har med meg.

Tankene mine går til det ukrainske folket som lever i frykt. De små som blir frarøvet trygghet.

Fordi en utdatert, maktgrådig president skal styrke egoet sitt og sikre seg enevelde over Russland.

Så lenge han lever.

Anastasiya Witte-Strifeldt