Som Venstre-politiker og engasjert innbygger av Finnmark, ønsker jeg å belyse en kritisk problemstilling som påvirker oss alle: forvaltningen av våre helsetjenester, spesielt med tanke på Klinikk Alta og omsorgssenteret. Det er essensielt å anerkjenne at helsevesenets rolle og forpliktelser strekker seg langt utover økonomiske betraktninger. Vi står overfor en samfunnskontrakt som binder oss sammen, en kontrakt som krever mer enn bare balansebøker i de offentlige helseforetakene.
Alta har naturlige fortrinn, både vær- og klimamessig, samt plasseringsmessig som et befolkningsmessig tyngdepunkt i regionen. Dette gjør Alta til et ideelt sted for robuste helsetjenester. De etablerte institusjonene i Hammerfest og Tromsø, selv om de er viktige, ligger langt unna for mange innbyggere i Finnmark. Dette påfører befolkningen store kostnader, både økonomisk og i form av reisetid, noe som understreker behovet for styrkede helsetjenester i Alta.
En økende bekymring blant innbyggerne, spesielt blant hjerte- og lungesyke samt kronikere, er følelsen av usikkerhet ved å bo i Alta. Mangelen på tilstrekkelige og nære helsetjenester forsterker denne usikkerheten, og understreker behovet for en sterk lokal helseinfrastruktur som kan tilby trygghet og sikkerhet for alle, spesielt de mest sårbare.
Offentlige foretak som Helse Finnmark og Helse Nord har en tendens til å legge stor vekt på økonomiske argumenter når de foreslår kutt i helsetjenester. Selv om det er viktig å forvalte økonomiske ressurser ansvarlig, må vi huske at helsetjenester først og fremst er en grunnleggende rettighet og en vital del av vår samfunnskontrakt. Dette betyr at vi må være villige til å akseptere noe høyere kostnader på enkelte lokasjoner, spesielt i områder som Finnmark, hvor geografiske og klimatiske utfordringer stiller oss overfor unike behov.
De foreslåtte kuttene i dagkirurgi ved Klinikk Alta, begrensningene i bruk av de 20 sengepostene, og potensielle reduksjoner i avrusningstjenester, er bekymringsfulle eksempler på beslutninger som ser ut til å være drevet mer av økonomiske hensyn enn av samfunnsmessige behov. Som representant for Venstre, står jeg fast ved at slike beslutninger ikke bare underminerer kvaliteten på helsetjenestene, men også bryter med den samfunnskontrakten vi har forpliktet oss til å opprettholde.
Styrking av akuttberedskapen i Alta er et annet kritisk punkt. I en tid med økende geopolitisk usikkerhet, er det viktigere enn noensinne å ha robuste helsetjenester som kan håndtere både lokale ulykker og større kriser. Dette er ikke bare et spørsmål om å tilby adekvate helsetjenester, men også om å sikre trygghet og stabilitet i vårt samfunn.
Som Venstre-politiker, og mer viktig, som innbygger av Finnmark, oppfordrer jeg sterkt til en revurdering av de foreslåtte kuttene i helsetjenestene. Vi må stå sammen for å sikre at våre helsetjenester ikke bare opprettholdes, men også styrkes for å møte fremtidens utfordringer. Dette er ikke bare en økonomisk forpliktelse, men en moralsk og samfunnsmessig nødvendighet.