Scandic vil kreve inn parkeringsgebyr – anker til Høyesterett
– Forventer at Nordkapp-dommen blir stående
Første artikkel.
To rettskraftige dommer har nå gjort det klart at hele Nordkapp-platået er friluftsområde. Nordkapphallen derimot inngår ikke i denne friluftsdommen. Hallen er selvfølgelig et kommersielt område, hvor markedet avgjør prissettingen på produktene som omsettes her.
Siste stridsspørsmål gjelder nå parkeringsplassen. Utfallet av denne saken blir kanskje avgjort i Høyesterett. Men uansett er altså hele Nordkapp-fjellet utenom disse to mindre arealene uomtvistelig et friluftsområde allerede nå.
Nordkapp-platåets status ble egentlig bestemt av Fylkesmannen i Troms/Finnmark i desember 2019. «Dommen» fra Fylkesmannen (som hun het den gangen) var deretter avgjørende ved at den påla kommunestyre i Nordkapp å følge en bestemt godkjenningsprosedyre hvis en form for ankomstbetaling til Nordkapp-platået skulle innkreves.
Det var denne prosedyren kommunestyret fulgte i 2020 da man avgjorde at Scandic måtte søke kommunen om tillatelse til å innkreve avgifter, det være seg inngangsavgifter eller parkeringsavgifter. Retten og plikten til denne godkjenningsprosedyren følger paragraf 14 i Friluftsloven.
Det er all grunn til å tro at Scandic ville fått tillatelse til å innkreve dekning av utgifter for adgangen til friluftsområdet som det måtte finnes lovmessig og regnskapsmessig grunnlag for. I stedet for å gjøre dette, eller eventuelt saksøke Fylkesmannen for sin avgjørelse, saksøker Scandic imidlertid den antatt svakeste parten, Nordkapp kommune, som har som oppgave å sette fylkesmannens avgjørelse ut i livet.
Da Scandic nektet å søke om retten til å innkreve friluftavgift, og i stedet ville etablere en ulovlig praksis for parkeringsområdet, ble døgnmulkt på 15 tusen kroner bestemt av kommunestyret. På dette grunnlaget ble Nordkapp kommune stevnet. Resultatet som angår Nordkapp-platået som friluftsområde, med tap i to rettsinstanser etter Fylkesmannens opprinnelige avgjørelse, har Scandic seg sjøl å takke for.
Imidlertid har den sosiale støyen, som disse beslutningene fra Nordkapp kommunestyre har skapt, ikke stilnet. Før rettssakene startet var det en vanlig mening blant folk flest i Nordkapp at det skulle være fint å få rettsavgjørelser som avgjorde også slike lokale stridsspørsmål. Når nå dommene kommer, virker det som uroen i Nordkapp fortsatt ikke stilner. Og for meg synes det noe merkelig at man samtidig synes å rette kritikken mot lokale partier og politikere som har valgt å følge norsk lov.
Det bør nå gå opp for de fleste at Nordkapp-platået er et nasjonalt anliggende, omtalt som Norges eneste internasjonale ikon. Dette gjelder uansett om vi lokalt i det meste av den moderne Nordkapp-historien har hatt som mål å eie platået. Domstolene har tatt tak i saken, og avgjørelsene som allerede er rettskraftige, bestemmer heretter handlingsrommet for lokale beslutningsprosesser.
Det som nå gjenstår, er at partier som Nordkapp Arbeiderparti og Nordkapp Høyre bør gå ut og si at man vil følge domstolenes avgjørelser. Alle partier, også de partier som nå leder Nordkapp kommune, bør legge fram planer for hvordan Nordkapp i framtiden skal bestå som lokalt drevet friluftsområde. Planene bør også ha som mål at Nordkapp fortsatt skal være et internasjonalt Ikon til glede for alle europeere og andre folk som vil besøke «begynnelsen på Europa».
Denne karakteristikken av Nordkapp kom begeistret fra den tsjekkiske forfatteren Karel Capek da han besøkte Nordkapp i 1936. Selv vil også jeg ta opp det siste temaet med driftsalternativer i neste artikkel.