Alta er på topp fire i landet når det gjelder verdiskaping og ringvirkninger av sjømatproduksjon, viser ferske tall fra Nofima.

Alta-samfunnet generer hele 2,7 milliarder kroner i året, anført av tre gigantiske selskaper i både lokal og nasjonal målestokk. Antall arbeidsplasser  som er direkte eller indirekte involvert nærmer seg 1.000 – noe som betyr avleiringer av verdier som har enorm betydning for kommunen og innbyggerne.

Det gjelder ikke minst for distriktene, både på øst- og vestsiden av Altafjorden. Uten havbruket hadde det vært tilnærmelsesvis umulig å holde på innbyggerne. Heldigvis har vi fortsatt konvensjonelt fiske, men vi tror alle ser hvor ekstremt viktig oppdrettsnæringen har blitt.

Personbeskatningen er naturligvis av stor betydning, men aller helst skulle vi ønsket oss en forutsigbar uttelling for lokalsamfunnet, blant annet på «utlånet» av fjordarmene i alle disse årene, helt fra lokale gründere solgte seg ut til gigantene.

Havbruksfondet er vel og bra, men vi er skeptisk til jojo-uttelling basert på velvilje til økt produksjon.

Havbrukets store betydning forhindrer nemlig ikke at både næringen, politikerne og Alta-samfunnet som sådan både skal og må være på tå hev i forhold til fotavtrykket som settes på sjø land og land.

I en nasjonal laksefjord er det helt avgjørende at vi tar ansvaret på stort alvor, blant annet på grunn av biologiske omkostninger og faren for konsekvenser av rømming, uhell, sykdom og lus.

Det gode samarbeidet med Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er positivt, men gjensidig tillit er en skjør konstruksjon hvis tilstanden forverrer seg. Det er derfor mange er så genuint opptatt av landbaserte og lukkede løsninger.

Vi synes det også er på tide at nasjonale aktører viser en smule forståelse for uroen mange føler, i stedet for å framstå som upåvirket av uheldige utslag av trangbodd laks og hva dette innebærer av sykdom og lus.

Sjømat Norge innrømmet nylig at organisasjonen burde ha vært ydmyke da Forbrukerrådet foreslo en merkeordning for laksens helse. Informasjon burde være en selvfølge.

– Vi kommer til å ta initiativ til møte med forbrukermyndighetene, Sjømatrådet og Mattilsynet om hvordan vi kan øke informasjonen til forbrukerne om fiskehelsen og fiskevelferden i norsk havbruksnæring, sa adm. direktør Geir Ove Ystmark i en pressemelding.

I det lange løp tror vi denne ydmykheten ikke bare er fornuftig, den vil også lønne seg i møtet med kritiske konsumenter. Med tanke på hvor viktig matproduksjon er for verden, bør strategien være tydeligere på hvordan dødeligheten skal minskes ytterligere og hvordan avtrykkene skal bli mindre.