Det er smått utrolig å følge utviklingen av samisk filmproduksjon de siste årene. Det har gitt en strøm av kreative ideer og genuine historier, fortalt med samiske stemmer. Fra et annet perspektiv.
Under helgas Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF) blomstret det som aldri før med utrolige ni samiske film- og tv-prosjekter, inkludert kortfilmen Unborn Biri som fikk pris, samtidig som samme film presenteres under prestisjetunge Sundance filmfestival.
Kortfilmer er vel og bra, men tiden er inne for å lage større samiske spillefilmer og tv-prosjekter, gjerne fortalt med innsikt og kunnskap om aktuelle problemstillinger.
Vi vet hvor viktig Nils Gaups Veiviseren og Kautokeino-opprøret har vært for stolthet og rekruttering til bransjen.
I 2019 vakte det oppsikt da Disney-suksessen «Frozen 2» brukte samisk musikk og mytologi. Det sier litt om etterspørselen som bare har ulmet i påvente av den oppvåkningen vi ser nå.
Vi ser også en nysgjerrighet både nasjonalt og internasjonalt på urfolksfilm, enten det er NRK som svinger i gang en relevant og aktuell ungdomsserie regissert av altaværingen Rebecca Kjellmann denne uka – eller det faktum at Netflix mer enn lukter på temaet. I flere år var det nordisk noir som skapte interesse utenfor grensene til Norge og nabolandene.
Samtidig var altså åpningsfilmen på TIFF den storslåtte spillefilmen om Alta-kampen Ellos eatnu – La elva leve.
Dokumentarer og andre filmer og bøker vil kunne belyse alle sider av historien om Alta-kampen, men en filmfortelling krever noen valg. Det samme gjaldt Kampen om Narvik.
Vi synes det er verdifullt å få presentert identitetskrisen før, under og etter Alta-kampen i et spennende filmformat, som gjør at interessen trigges for et yngre publikum. For eksempel om etableringen av Sametinget og senere Finnmarkseiendommen.
I andre sammenhenger er det naturlig med miljøperspektiv, energikrise og kampen for naturmangfold. Alt tilhører den samme pakken, men det er en berikelse med ulike stemmer.
For samisk film har det vært avgjørende med etableringen av et Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino, men også større bredde i tilfanget av samiske kultur- og filmarbeidere teller en god del, blant annet fordi samiske musikere, forfattere og koreografer krysser sjangergrenser med stort mot, som for eksempel Kautokeino-kvinnene Elle Sofe Sara, Sara Margrete Oskal og ikke minst Elle Márjá Eira som skal lage filmen Stjålet for Netflix.
Vi tror dette gir kollektiv selvtillit og knoppskyting, parallelt med at norske filmskapere kanskje ser mer nordover for å finne spektakulære kulisser for sine filmer.