Sametinget skal etter Finnmarksloven utarbeide retningslinjer for hvilke hensyn som skal tas for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv ved endret bruk av utmark. Det er etter disse retningslinjene Fefo skal vurdere hvilken betydning utbyggingstiltak vil ha.
Saken var til behandling på Sametinget i november 2020, der Nordkalottfolket påpekte at retningslinjene fra posisjonen ville bidra til å hemme samfunnsutviklingen i små samiske samfunn.
Kommunal og regionaldepartementet (KMD) har retningslinjene til godkjenning, og i 2021 ble de ikke godkjent, da KMD påpekte at de gikk langt utover sitt mandat og intensjon, og at retningslinjene er nettopp retningslinjer, og ikke en instruks.
I Sametingets juniplenum ble nye retningslinjer vedtatt av NSR, Ap og Sp. I de nye retningslinjene har flertallet nok en gang vist en nei-holdning til all type endring i utmark. Man pålegger Fefo å kun vurdere de negative konsekvensene av et inngrep, det skal ikke være lov å vurdere noe som positivt.
I praksis vil det si at flertallet mener det ikke finnes noe inngrep som kan gjøres, som gir positive virkninger for samisk kultur og samfunnsliv. Verken bygging av kraftlinjer, fjellstuer, scooterløyper, veier, industriområder, hyttefelt, nye fotballbaner eller spredt bebyggelse i distriktene.
Til alt overmål har man også tatt vekk kravet om at Fefo skal uttale seg når nye verneområder skal vedtas – da er det ikke lengre viktig om virkninger for fastboende ikke blir hørt.
Nordkalottfolket foreslo i stedet at fastboende utmarksinteresser, som ikke er fastsatt i lov, skal vurderes likeverdig med reindriftsnæringens interesser, og at man også skal vurdere positive ringvirkninger av tiltak. Vi ønsket retningslinjer som ivaretar alle, både fastboende, sjøsamer, reindrifta og andre naturbrukere.
Det NSR-styrte Sametinget strammer dermed grepet om det som måtte være igjen av det sjøsamisk og fastboende livsgrunnlag og kultur, og de fortsetter derfor arbeidet med å fornorske det som måtte være igjen av meahcci/utmarka samt det moderne livsgrunnlaget også den sjøsamiske kulturen er avhengig av for å overleve.
Om man ønsker seg annen retning på Sametinget, nytter det ikke å stemme NSR og Senterpartiet.
Nordkalottfolket ønsker en annen retning, hvor de fastboende, sjøsamer, elvesamer og andre er likeverdige brukere, og tiltak skal vurderes bred, og hvor vi også skal tørre å tenke at utvikling, og det å leve og bo i nord, er positivt.