Fylkestinget for Troms og Finnmark ga i forrige uke sitt høringsinnspill til en offentlig utredning av «Framtidens fellessykehus».
Etter forslag fra Helsepersonellkommisjonen blir det en ny utredning av sykehusstrukturen i Norge – men utrolig nok sa fylkestinget nei til et tilleggsforslag fra Venstres Trine Noodt om at også avstand og reisetid skal vektlegges i organiseringen av akutt- og fødetilbud.
Den umiddelbare reaksjonen er at man nesten ikke tror det man hører; hvordan er det i det hele tatt mulig, i landets desidert største fylke med sine enorme avstander og store værmessige utfordringer, å stemme MOT at også reisetid og reiseavstand må vurderes når framtidens sykehusstruktur skal planlegges…?
Men enkelte ganger overgår som kjent virkeligheten fantasien; i mer enn et tiår har vi jo vært vitne til at sentrale politikere i Arbeiderpartiet, Høyre og SV, både i fylkeslagene i Finnmark og i moderpartiene deres sentralt, har drevet sin innbitte kamp for å FORHINDRE en uavhengig, kunnskapsbasert, helhetlig og oppdatert konsekvensutredning av sykehusstrukturen i fylket vårt.
Et velkjent og gjentakende mønster, altså; i alle disse årene har man aktivt motarbeidet at relevant informasjon skulle komme frem. Fullstendig absurd, men hensikten har jo hele tiden vært åpenbar; nemlig å opprettholde en for lengst utdatert, dysfunksjonell og kostnadskrevende sykehusstruktur fra 1950-tallet. Koste hva det koste vil.
En uforståelig og helt ødeleggende holdning, selvfølgelig. Og med katastrofale følger for Finnmarkssykehusets økonomi, har vi jo sett; istedenfor en mest mulig effektiv, fremtidsrettet og bærekraftig utnyttelse av helseressursene for HELE Finnmark, har vi i dag en sykehusstruktur som ikke er tilpasset endringene i bosettingsmønsteret i fylket. Resultatet har selvfølgelig vært uunngåelig; et Finnmarkssykehus med en fullstendig skakkjørt økonomi. I realiteten et konkursbo. Men åpenbart har man ingenting lært av dette. Tvert imot; kampen mot ny kunnskap fortsetter.
At Høyre denne gang valgte å forlate sin tidligere bestevenn AP og stemme for Venstres forslag får vi se positivt på – så gjenstår det å se om dette er noe mer enn et øyeblikks partipolitisk taktikkeri, bare drøye to måneder før høstens kommune- og fylkestingsvalg. I denne saken har de mye å bevise; arven etter helseminister Høie og åtte år i regjering er sannelig ikke mye å være stolt av.
At Senterpartiet i dette tilfellet har overtatt Høyres rolle blant kunnskapsmotstanderne i fylkestinget må kanskje sees i lys av deres regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet; det samme pinlige knefallet har vi jo sett i spørsmålet om elektrifisering av Melkøya – og nå også i forbindelse med forslaget om å se Kløfta-prosjektet i sammenheng med ny E45 lagt utenom bygda Eiby, som også ble stemt ned av AP, SV og Senterpartiet. Det er som kjent makta som rår.
Prisen for denne vanvittige motstanden mot oppdatert kunnskap er ikke bare et Finnmarkssykehus i økonomisk ruin. Dessverre – det er nok verre enn som så; det er også et nytt, ødeleggende bidrag til en stadig økende politikerforakt. Det er alvorlig for oss alle. Men heller ikke det ser ut til å bekymre disse politikerne nevneverdig. Eller skjønner de det rett og slett ikke…?
Magnar Leinan
