Det er historisk sus over helgas åpning av den gamle postruta, enten man velger å følge det offisielle arrangementet i Østerelvdalen på lørdag eller Àssebakti på søndag.

Man blir fylt av respekt når man studerer postrutene på Finnmarksvidda, fra den tida kommunikasjon krevde kolossalt med  tid og krefter, for eksempel fotturen fra Alta til Karasjok.

Postombæringen på denne tida krevde retningssans og is i magen, for å si det forsiktig. Respekten for det lunefulle været og den barske naturen var en dyd av nødvendighet – og er det for så vidt den dag i dag. Alskens tekniske framskritt forhindrer ikke at den stormfulle vidda gir og tar i 2023.

Alta og omegn turlag har virkelig gitt fellesskapet en gave, enten vi peker på gapahuken i Østerelvdalen eller nitid arbeid med vandrerruta i tre år, i tett samarbeid med Riksantikvaren og Den norske Turistforening.

Ikke til forkleinelse for verken magiske scootersafarier eller hundekjøring på vidda, som gir gjester minner for livet, men vi tenker at dette alternativet og supplementet har verdi utover selve turen. I dag handler turisme om så mye mer enn å kave seg fra A til B, det handler om å knytte opplevelsen til fotsporene fra 1600-tallets postbud. Eller andre historiske enemerker.

Guidene må tilegne seg historiene, og kunnskapen om vår felles arv styrkes. Kanskje det gir en egenverdi å ta seg fram med egen kropp og framfor alt kan vi garantere frisk luft og kontraster på vandrerute 17.

Kanskje noen vil overnatte på ubetjente hytter i Reinbukkelv, Bojobæski eller Ravnastua. Da virker det langt til folk og kan til og med by på eksotisk stillhet, en av de verdiene som har blitt til knapphetsgode kloden rundt

Kanskje nista består av naturens autentiske og gastronomiske gaver, som tørka reinkjøtt og fersk ørret fra fjellvann i toppklasse. Man kan bli kjent med samiske kulturminner og severdigheter, men kan også ane hvorfor gudsbildet like gjerne kunne være polyteistisk som den monoteismen som er mest vanlig i dag.

Kanskje man også kunne ane årsaken til at man på den tiden hadde etablert en forståelse for hvorfor naturen og omgivelsen var hellige, som ressurs for oss alle. Uten behov for ødsling og forbruk over tålegrensa.

Vi synes det gir en stor tilleggsdimensjon at UiT i Alta har bidratt med historisk dokumentasjon og formidling, en tidløs verdi for alle som er nysgjerrige på den ni mil lange postruta.

Vi gratulerer turlagets ildsjeler med innsatsen og resultatet. Vi får igjen en påminnelse om hvor uendelig takknemlige vi skal være for frivillighetens slagkraft lokalt og regionalt.