Statsbudsjettet er en svimlende fyldig anretning med prioriteringer og bortprioriteringer. Av og til må man imidlertid bare gni seg i øynene for å forsikre seg om at det som står der ikke er en spøk.
Eller at noe har forduftet på mystisk vis, for eksempel velferdsstøtte til barn som virkelig trenger en politisk håndsrekning.
I 2021 ble det feiret høyt og tydelig at brillestøtten for barn var tilbake i budsjettet etter en usosial politisk blåmandag under Erna Solbergs vanstyre.
Det er mulig Ap og Senterpartiet mente noe med sin indignasjon der og da, men i årets forslag til budsjett er den samme brillestøtten halvert.
Det er kanskje ikke meningen at man skal se det, men regjeringen har satt av 80 millioner kroner til ordningen neste år. Tar vi prisstigningen med i betraktningen, er vi praktisk talt tilbake i Solberg-land ala 2021, skal vi tro Blindeforbundet. Og det gjør vi.
Føles det som en bløff, er det gjerne det – og det er minst like ødeleggende for tilliten som mangel på habilitet, aksjekjøp med ulovlig innsikt eller stortingspolitikere som søker økonomisk ly på gutterommet.
Vi har fått med oss at Arbeiderpartiet mener kuttet skyldes at behovet ikke er større, men vi er mest opptatt av at brillestøtten dekker de faktiske kostnadene familiene har, uten en egenandel som rammer de som har aller minst. Skal foreldrenes lommebok avgjøre dette, spør blindeforbundet retorisk.
Andre ganger kan feilene i budsjettet være en tabbe, som at matsentralene her til lands skulle få smålige kutt i fjorårets budsjett. Langt over 1000 medmennesker i Alta er innrullert i en viktig solidarisk matstasjon i regi av Betania.
Her kan vi med selvsyn se hvor viktig private organisasjoner kan være, som et supplement til offentlig hjelp i krisetider. Snart er Hjerterom tilbake i bybildet, dypt savnet av mange.
Det er ikke bare på Stortinget mangel på forutsigbarhet slår inn. Det er også vanskelig å glemme andre sosiale kutt de siste årene, som at veiledningssentrene til Norske Kvinners Sanitetsforening uten forvarsel ble fratatt 15 millioner kroner.
Riktignok fra Helsedirektoratet, men det krasjer fullstendig med alle gode intensjoner i Hurdalsplattformen om satsing innenfor rus og psykisk helse.
Politikerne må gripe inn når beslutninger gir så store utslag for pårørende av rusmiddelavhengige og psykisk syke. Akkurat som de bør gripe inn når somatiske tjenester raderes vekk for ulike pasientgrupper i offentlig sektor.
Det er mulig det oppfattes som private pressgrupper, men Altapostens sterke møte med 12 år gamle Lisa viste oss et behov offentlige etater ikke kan ivareta per i dag. Det gjør sanitetsforeningen på en ypperlig måte.
Vi må ikke la en kamp for offentlige tilbud ramme de mange idealistiske medspillerne som plastrer sårene og riftene velferdssamfunnet ikke makter å ta seg av.