Lokalsamfunnene i Loppa og Hasvik har de siste årene vært skueplass for en frustrerende føljetong, der køer, feil på porten, reserveferger og dårlige unnskyldninger er en sentral del av hele såpeoperaen.

Siden 1. januar 2016 har det langt på vei vært et sammenhengende mareritt, i den forstand at feil på feil på feil skaper manglende forutsigbarhet for reisende, enten det er private som er helt avhengige av sjøveis kommunikasjon, turister eller næringsdrivende. Da tenker vi spesielt på hvitfisk og oppdrettslaks som skal ut på markedet.

Tidligere næringskonsulent i Loppa, Terje Haugen, presenterte nylig noen tall for hva disse kommunene produserer av fisk som fraktes ut på nasjonalt og internasjonalt marked. Det er imponerende og rimer svært dårlig med den infrastrukturen som er tilgjengelig.

Både konvensjonelt fiske og havbruk skufler inn penger, verdiskaping som krever at både felles ferge og felles fylkesvei holder nivå. Det er helt avgjørende for transporten at ferga går når den skal og at fylkesvei 882 er noe mer enn kjerrevei.

Vi føler langt på vei at regionpolitikerne har skjønt tegninga, men det er som kjent lang vei til selve bevilgningene fra de som har penger. Og enda lengre til en strekning med ansvarlig bredde og en tunnel som virker trygg.

Mange lokalsamfunn kjemper en daglig kamp for overlevelse og mot forgubbing. Da trengs det attraktive arbeidsplasser, som man blant annet kan få når Cermaq igangsetter produksjon av 12 millioner smolt hvert eneste år på Sørøya. 24 attraktive arbeidsplasser kan bli resultatet.

Gode rammebetingelser handler ikke bare om grunnrente og beskatning, men også hvordan folk, utstyr og produkter kommer seg fra A til B og eventuelt tilbake fra B til A. Dette regnestykket kan man umulig ha med seg når det ikke satses i distriktene, jamfør Nasjonal Transportplan som er tilnærmelses fri for offensive visjoner for Finnmark.

Selvfølgelig er det hyggelig når politikerne flesker til med løfter om billige fergebilletter, selv i valgkampen. Det som imidlertid er helt på det rene, er at hyggelige reduksjoner i prisnivået, ikke hjelper noe som helst hvis ikke ferga kommer og går.

Det er heller ikke morsomt for innbyggerne å framstå som gnagsår i ti år på grunn av krav vi alle må innse er helt naturlige. Å foreslå at hurtigbåter skaleres ned uten biltransport er det samme som å foreslå masseforflytning inn til sentrene.

Operatør Boreal får mye kjeft. Alt er slettes ikke fortjent, ettersom det i bunn og grunn handler om kontrakter og avtaleverk. Tiden er inne for proffe forhandlere som faktisk ser at fire dagens ventetid på reservefartøy blir spinnvilt i et moderne samfunn.

Fram mot januar 2026 må prosessen profesjonaliseres og kvalitetssikres, slik at behovene til folk og næringsliv faktisk blir avgjørende.

Vi tror akkurat disse kontraktene er et alfa og omega for at mange av småsamfunnene skal leve, så tenker vi at politikerne faktisk må foreta en del prioriteringer. I nye Finnmark blir det ikke flust med penger, for eksempel til å bevare ti videregående skoler.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør