Mange stusser over at den norske befolkningen ikke lenger matcher nabolandene i årlige lykkemålinger.

Med tanke på velferd og velstand skulle vår opplevde lykkefølelse sikkert kvalifisert til topp tre, ikke en beskjeden 7. plass som vi nylig ble tildelt.

I den årvisse FN-rapporten World Happiness Report får vi bank av Finland, Danmark, Island og Sverige i en  måling som tar for seg den subjektive vurderingen av livskvalitet og lykke.

Det nye er at rapporten viser forskjeller mellom de ulike generasjonene – og her kommer det fram at de unge har mindre tro på fremtiden.

På vei inn i påsken og det som kanskje blir en pause fra det travle hamsterhjulet,  er spørsmålet om det nødvendigvis er treffsikkert å måle våre mentale tilstand og tilfredshet med pallplasser og rangeringer, som om det er en del av Det Olympiske Charter.

Kanskje litt av utfordringen er at vi nettopp setter så tøffe standarder for hvordan vi alle skal prestere, opptre eller se ut? For mange unge mennesker tror vi idealene knyttet til suksess og lykke kan være en utfordring, for ikke å snakke om de trange båsene som deles ut.

Kanskje kartet heller ikke stemmer med det terrenget vi har målt opp, i den forstand at mange unge mennesker har en annen livsanskuelse som kanskje ikke passer med en evig trang til å vekte høyest, lengst og først som de de aller viktigste verdiene.

Etter møtet med konsekvenser av både pandemi, klimaendringer, ufattelige terror- og krigshandlinger i en urolig verden, kan det være helt andre mål og meninger som ligger til grunn for det de unges lykke-barometer.

Blant det som skaper bekymring for tenåringer og unge voksne, er nettopp framtida og de store klimaendringene på den samme kloden man ønsker å føde barn til. Det gjelder naturligvis i alle land, men i Norge har vi nok levd mer beskyttet enn mange andre steder. Det gjør vi fortsatt.

Forbrukersamfunnets egen dynamikk og hamsterhjulets nådeløse tempo er kanskje ikke idealet for nye generasjoner, men vi tror mange ser nære og familiære verdier som stadig viktigere i en urolig verden.

Da kan påsken og en uke med ro og balanse være balsam for sjela, uansett hvor man velger å tilbringe tida på fjellet eller på egen terrasse.

Kanskje vi også gjenoppretter trua på at vi faktisk også overlever eggmangelen?

Ha en god påske – og ta vare på hverandre!