Tankene mine går til Arto Paasilinnas spennende boktittel; «Kollektivt selvmord». Til tross for at all energi hos kommunepartiene i Ap har vært brukt til brannslokking etter regjeringens vedtak, vil konsekvensene bli velgerflukt hos begge partier lokalt og regionalt. Heller ikke Høyre som har gitt regjeringen ryggdekning i Stortinget slipper unna, er min påstand.
– Pakken vil gi Finnmark store muligheter
Kjempeglad leder
Leder i Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen, sier i et innlegg i avisene i nord at vedtaket til regjeringen er akkurat det Finnmark Ap har bedt om. Her har hun et klart poeng; elektrifiseringen av Melkøya med strømmen Finnmark er så avhengig av, er nøyaktig det hun og ikke minst leder av Stortingets energikomite, Marianne Sivertsen Næss, har bedt om.
Hansens innlegg er en bekreftelse på at Finnmark Ap har hatt Equinors interesser og økonomi som avgjørende for sin politikk. Hansen har erfaring med å velge storkonsern foran innbyggerne gjennom konflikten med Rica ute på Nordkapp. Det synes ikke som erfaringen har gjort inntrykk.
Ledelsen i FAp synes å tro at de kan overbevise velgerne i Finnmark om at de ikke vet sitt eget beste. Elektrifiseringen av Melkøya krever kraft tilsvarende produksjonen av fem Alta Kraftverk. Det utløste en av Europas største sivile ulydighetsaksjoner. Nå mener regjeringen i fullt alvor at det skal være mulig å få aksept for en kraftproduksjon som vil kreve naturinngrep mange ganger inngrepet bak Alta Kraftverk.
Avsløres
Jeg tror velgerne i Finnmark vil avsløre en politikk som er utledet uten et snev av virkelighetsforståelse. Selv Jonas Gahr Støre, energiminister Terje Aasland og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum må vite at kraftplanen kun er ønsketenkning, basert på null realisme.
Å tro at det er mulig å teppebombe Finnmark, svært store og attraktive reindriftsområder med vindmøller og kraftledninger, uten at dette vil ende i endeløse juridiske prosesser, er i beste fall naivt. Og skal vi tro reaksjoner fra Sametinget, miljøbevegelsen og reindrifta, kan ulydighetsaksjoner lik den vi hadde i 1981 da Alta-utbyggingen ble presset gjennom, være svært sannsynlig om ikke regjeringen snur.
Regjeringen synes heller ikke å ha lært noe av Fosen-saken, som ikke er kommet et skritt nærmere en løsning.
Så langt har Ap/Sp-regjeringen ikke gjort noe som helst for å komme i dialog med Sametinget og reindrifta i Finnmark. Tvert om har de med kraftplanen sendt ut et krigsvarsel til både miljøbevegelse og Sametinget.
Ofrer Finnmark
At Jonas Gahr Støre og Terje Aasland har fått statssekretær Kristina Hansen og energikomiteens leder Marianne Sivertsen Næss, med på ofre Finnmark, er ingen overraskelse.
Det store spørsmålet er hvordan Jonas Gahr Støre har klart å få Trygve Slagsvold Vedum og stortingsgruppa til Senterpartiet til å forkaste et svært tydelig landsmøtevedtak, og påføre Nord-Norge en dramatisk utvikling. For Senterpartiet vil velgerflukten i Nord-Norge bli krevende, og i flere kommuneparti sliter allerede med kunstig åndedrett til for å holde seg i live.
Selv om bildet er mer nyansert i Ap, vil ordfører som Monica Nielsen fort kunne bli ett av ofrene for Melkøya-politikken til hennes eget parti.
Hun har retorisk vært modig i kampen mot elektrifisering, det er det ingen tvil om. Likevel kan hun rammes av at kommunepartiet ikke har evnet til å ta dissens i besluttende organ, i tråd med vedtaket i Alta Ap?
Stopper utviklingen
Det er et ubestridelig fakta at etableringer nå stoppes på grunn av Melkøya-elektrifiseringen. Altså at garantien fra Støre og Aasland allerede er brutt. Alt fra små potensielle etableringer uten større kraftbehov innen sjømatnæringen, til større grønne industriprosjekter, får i dag nei til strømtilknytning fordi all tilgjengelig framtidig kraft er reservert elektrifiseringen av Melkøya.
Finnmark har allerede i flere år hatt effektunderskudd (kraftunderskudd) på høylasttidspunkt, det vil si vinterstid. Dette er godt dokumentert av både SINTEF og Statnett, og truer forsyningssikkerheten i Finnmark. Med elektrifiseringen av Melkøya og regjeringens ambisiøse mål om 670 MW fornybar kraft innen 2030/32 innfridd, vil kraftunderskuddet LIKEVEL i deler av året øke fra 100 til 200 MW.
Den enkle forklaringen på dette er at Finnmark vil ha dager, uker og måneder hvor forsyningssikkerheten er truet, og at installert effekt forteller noe om hva vindturbinene leverer når det blåser friskt. Tall fra Statnett viser at dagens vindparker over tid kun har vindforhold som gir 50 prosent av oppgitt effekt.
Rishaug og co
Senterpartiet i Alta har forbilledlig stått opp mot partiet sentralt, og vært klar og tydelig på at landsmøtets vedtak er brutt. Både Alta og Finnmark Senterparti er like tydelig på at konsekvensene av å gi Equinor en gavepakke, og sende regninga til innbyggerne gjennom kommende skyhøye strømpriser og fortsatt stopp av nyetableringer, vil være katastrofalt i den situasjonen Finnmark er i.
I Finnmark Ap synes lojalitet til sentralmakta i partiet å vinne fram uansett hva Finnmark påføres av skade, det være seg avvisning av ilandføring av olje eller at strømressursen gis til Equinor.
Trolig vil vi se en velgerflukt fram mot valget også i Senterpartiet, til tross for at man lokalt er, og har vært, tydelig på et nei til elektrifiseringen med landstrøm. Finnmark Ap har valgt det motsatte, heie fram elektrifiseringen. Det er et sjansespill med svært dårlige odds.
Høyre taus
Høyre skulle normalt ha høstet gevinst av Ap og Senterpartiets omstridte elektrifiserings-ja. Nå tyder alt på at Jonas har hatt tett kontakt med Høyre for å sikre ryggdekning i Stortinget, og uansett må Høyre også lokalt ta et stort ansvar for at Melkøya nå elektrifiseres med landstrøm. Hadde ordførerkandidat Alex Bjørkmann og Alta Høyre vært tydeligere, hadde neppe Erna Solberg og Nikolai Astrup sikret ryggen til Ap og heiet fram elektrifiseringen.