Regjeringens forslag til statsbudsjett møter ikke Kyst-Norges behov. Her er fire grep som Stortinget må få på plass i behandlingen av budsjettet.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de «vil utvikle hele Norge» gjennom en distriktspolitikk som skal «forsterkes og fornyes», og at det skal settes «i gang nye tiltak for å skape optimisme og fremtidstro i hele Norge».
Forventningene ble ikke mindre da regjeringen i distriktsmeldingen sa at de ville legge til rette for bærekraftige og levende lokalsamfunn langs kysten og bidra til at «folketallet skal auke i distriktskommuner». Store ambisjoner er bra, men det krever handling for å få dem realisert. Derfor kommer forslaget til statsbudsjett for 2024 til kort på på mange områder.
For det første trenger vi en sterkere satsing på vedlikehold og utbedring av fylkesveier. Regjeringen sier de «vil utarbeide ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane». Problemet er ikke nytt, og vi trenger ikke å vente på en plan for å sette i gang utbedringene. Det er nok av fylkesveier hvor det er direkte farlig å ferdes, og de bør utbedres snarest.
I tillegg savner vi midler til å sikre bedre veitilknytning til havnene for å kunne løfte mer gods fra forurensende tungtransport på vei til miljøvennlig sjøtransport.
For det andre har det over flere år blitt kuttet i støtten til opprydning av marin forsøpling. Frivillig søppelrydding er en folkebevegelse, og i fjor bidro 800.000 nordmenn med å rydde langs den norske kysten. Dessverre har staten blitt mer og mer fraværende i arbeidet – med gjentatte kutt i økonomisk støtte.
Hvis ikke staten stiller opp i dugnaden, står vi i fare for å miste det frivillige engasjementet også. Budsjettet burde minst hatt en femdobling i støtten.
For det tredje forventet vi at regjeringen ville følge opp Stortingets anmodning om marine grunnkart, som ville gitt bærekraftig næringsutvikling langs kysten. Stortinget ba «regjeringa setje fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjordar og kystområde», men i budsjettforslaget fra regjeringen er dette nullet ut. Det blir ikke noe fart hvis man står på bremsen. Her må Stortinget sørge for at regjeringen gjør jobben sin.
For det fjerde har utviklingen av hurtigbåttilbudet langs kysten gått i feil retning. Prisene har steget så mye de siste årene at mange vegrer seg for å bruke tilbudet. Underfinansiering av hurtigbåttilbudet går utover vanlige folks hverdag – enten det er ungdom som skal på skole eller eldre som skal hente medisiner på apotek.
Alternativet er oftest en lang omvei på en dårlig fylkesvei. Hvis det skal bli lettere og billigere å reise langs kysten, må staten ta en større del av regningen. En halvering av hurtigbåtprisene må skje gjennom økte rammer til fylkeskommunene, og det bør Stortinget sørge for når statsbudsjettet skal vedtas.
Hvis målsettingen er bærekraftige og levende lokalsamfunn langs kysten, må vi også få et statsbudsjett for 2024 som er i stand til å levere på nettopp dette.