I mine år som prest i Tromsø på begynnelsen av 80-tallet møtte jeg ofte mennesker som var opptatt rettroenhet. Og jeg ble prøvet. Var den unge presten rettroende, var hans liv bygget på Bibel og bekjennelsen?
Jeg tenkte på dette da jeg nylig leste at Nord-Hålogaland bispedømmeråd har konstituert seg. Bispedømmerådet består av biskopen, en prest valgt av prestene i bispedømmet, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, 7 andre lekvalgte, I NordHålogaland bispedømme velges også en nordsamisk representant.
Ved kirkevalget kan kirkens medlemmer (alle døpte som fyller 15 år i valgåret eller er eldre) stemme på kandidater til bispedømmeråd i sitt bispedømme. Bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet, kirkens øverste organ, som møtes en gang i året.
Oppslutningen i september var størst i vårt nordligste bispedømme på 11,5 prosent. I Oslo stemte bare 6,3 prosent. Kirken må lære seg å leve med et demokratisk underskudd, noe som ikke er lett.
Når Åpen Folkekirke i Nord-Hålogaland bispedømme fikk flest stemmer, men hverken leder eller nestleder i rådet, lurer jeg på om flertallet ikke opplever de valgte fra Åpen folkekirke som rettroende nok? Jeg håper virkelig ikke at det er tilfelle!
De som blar gjennom bispeprotokoller fra de siste tiårene for å finne ut hvordan biskopene har tolket og nytolket de bibelske tekster, vil bli de slått av at de lærde menn og senere også kvinner ikke mener de samme nå som på 1970-tallet. Jeg vil ikke klandre dem for det. For det har skjedd mye på 50 åt! Og la meg legge til- de som ikke forandrer mening i løpet av livet, er ikke underveis. Men valg av leder og nestleder i Nord Hålogaland bispedømmeråd får meg som nevnt til å tenke på mine første preste-år nordpå. For den gangen var det svært tydelige skillelinjer i folkekirken i Troms og Finnmark.
La meg legge til. Jeg har ingen problemer med at medkristne har andre teologiske synspunkt enn det jeg har. Jeg er også i denne sammenhengen glad for mangfoldet.
Men det vil dessverre alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere kristne som tenker litt annerledes enn dem!
Derfor må vi ha en åpen dialog om hvordan vi kan leve sammen med ulike syn i folkekirken. Det håper jeg de har i bispedømmerådet lengst nord!