Men i disse dager synes vi det er på sin plass å folde hendene og takke skaperen for at vi ikke ble svensk i 1905.

Vi kunne blitt tysk for 65 år siden, russisk for 60 år siden og svensk for 100 år siden. Ikke be meg om å velge. Det blir som å gi oss valget mellom Høybråten som statsminister, date med Cowboy-Laila og piknik ved et kjøletårn i Fredrikstad.

Ifølge lettede norske forskere var vi bare millimetre fra en svensk okkupasjon i 1905. Det ville i tilfelle gitt oss en semmer genbank, hemsk forstörad av en overdose kjøttbullar.

Svenskene har riktignok vært høyt opp med Volvo, Saab, Ikea og Ericsson, men vi hadde jo en mistanke om at det var en flopp. Det virkelighetsfjerne selvbildet til svenskene har avtatt etter hvert som vi har pumpet opp godsakene fra sokkelen. Hva i helvete skal vi med Bjørn Borg og Ingmar Stenmark, når hver og en av oss har et par hundre tusen på kontoen - riktignok investert i landminer og pangpang.

I Alta har vi selvfølgelig invitert svensker fra vennskapskommunen Boden til feiringen på tirsdag. Mest for å gi dem en innføring i hvordan man feirer, men også for å «godte» oss over at de slapp sin vellykkede lillebror ut av redet.

Det er ikke sånn å forstå at vi ikke har bruk for svenskene. Hele caravanmiljøet drar som kjent til Bottenvika for å tømme dassen, i tillegg til at vi sender hvitposene til Kiruna...