Det er snart ett år siden Gjerdrumskredet krevde 11 menneskeliv og gjorde mange husløse.

I boka Kvikkleire: farlige teorier viser jeg at kvikkleire er et problem skapt av geologiske prosesser, men at det til tross for det så er det ikke geologer, men en liten gruppe ingeniører med spesialisering i det som kalles geoteknikk som vurderer om det er trygt å bygge i kvikkleireområder. NTNU er så å si enerådende på utdanning av geoteknikere, og i høst tok de opp bare 12 studenter til masterstudiet.

Visste du forresten at det gjennomsnittlig skjer 1,3 store kvikkleireskred i Norge per år? Tendensen er økende og det sies at over halvparten av skredene utløses av mennesker. I arbeidet med å vurdere fare for kvikkleireskred bruker geoteknikerne metodene i Kvikkleireveilederen. Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) lager veilederen i samarbeid med konsulentselskapene Norges Geotekniske Institutt (NGI), Multiconsult og Rambøll. Fagfolk fra NTNU, NGU, Statens vegvesen og Bane NOR er også med. Arbeidsgruppene består nesten uten unntak av geoteknikere. Dette bidrar til at det blir tette bånd mellom aktørene i det lille fagmiljøet.

Da den siste revisjonen av veilederen kom i 2020 inneholdt den kompetansekrav som i praksis sikret geoteknikerne fagmonopol. Det fører til at de unngår å få konkurranse fra geologene. Det er lønnsomt for de geotekniske konsulentselskapene, men konsekvensen for samfunnet er at vi får mindre tilgang på geologenes kompetanse på kvikkleire.

Metodene fokuserer på skråningsstabilitet. De legger opp til at risikoen for kvikkleireskred nesten alltid kan løses med forskjellige typer motfyllinger og erosjonssikring. Mange av de største rasene, som for eksempel i Rissa (1978), Kattmarka (2009) og Alta (2020), hadde imidlertid lite eller ingenting med skråningsstabilitet å gjøre. De kunne heller ikke ha vært avverget med motfyllinger eller erosjonssikring.

Den geotekniske faregradsevalueringen er etter min mening fullstendig uholdbar. Det legges for eksempel ikke vekt på faren for at mennesker kan utløse skred og at vi forventer mer nedbør i fremtiden. Høy skredaktivitet, som kanskje er den viktigste indikasjonen på skredfare, utgjør bare 3 poeng på en skala som går til 51.

Med bruk av denne metoden ble faregraden på Ask nedjustert fra «HØY» til «LAV» ved at det ble stilt krav om igjenfylling av bekkedalen. Nystulia ble dermed «friskmeldt» for utbygging. Resten av historien kjenner vi dessverre så altfor godt.

Da Gjerdrumutvalget i september offentliggjorde en rapport om skredårsakene kom det en kronikk der en geostatistiker fremholdt at geoteknikerne hadde brukt metoden feil. Han pekte også på at de innrømmet at metoden ikke kunne forutsi sideveis utbredelse av skredet. Geoteknikerne ville ikke forklare hvorfor de var uenige og svarte bare med å gå til angrep på hans kompetanse og personlige integritet. Hvis geoteknikerne ikke vil delta i en åpen debatt taper de diskusjonen, i tillegg til at folk vil tro at de har noe å skjule.

NVE er vanligvis oppdragsgiver for utvalgene som undersøker skred. Medlemmene kommer fra de samme organisasjonene som jeg har nevnt ovenfor. NVE definerer oppdragene slik at utvalgene ikke undersøker om geoteknikere har gjort feil i forkant av skredet. Samfunnet går dermed glipp av viktig læring mens konsulentselskap som har gjort feil unngår kritikk og risikerer i mindre grad å bli holdt erstatningsansvarlige.

Det er Olje- og energidepartementet som har utnevnt Gjerdrumutvalget. De skal blant annet foreslå nye metoder hvis de mener at dagens metoder ikke er gode nok. Alle skredekspertene i utvalget er ansatt hos aktører som har vært med på å lage metodene som brukes i dag. Problemet er at arbeidsgiverne deres og aktørene som de samarbeider med kan få det vanskelig dersom nye metoder avdekker at geoteknikere har tilrådd mye utbygging i områder der den reelle skredrisikoen er altfor høy. Jeg tror derfor at de er i en presset situasjon. Forskning på inhabilitet viser at selv den minste tilknytning har en eller annen effekt, så dette er ikke heldig.

Det er summen av mye av det som jeg har pekt på i dette innlegget som gjør meg og mange andre bekymret. Det er neppe uten grunn at ansvarlig redaktør Halfdan Carstens i det geofaglige magasinet geo365.no har stilt spørsmål ved om geoteknikerne har et kulturproblem.

Det som er mest problematisk med dagens system er at geologene holdes utenfor. De er etter det jeg erfarer mer skeptiske til utbygging i kvikkleireområder. Geologenes faglige tilnærming er også helt annerledes og ville vært et viktig supplement til geoteknikernes metoder.

Jeg håper at politikerne snart engasjerer seg og at vi får en offentlig debatt om dette viktige samfunnsspørsmålet. Store verdier, prestisje og posisjoner står på spill, men saken handler først og fremst om trygghet og menneskeliv. Vi må gjøre alt vi kan for at vi ikke får flere skred med så alvorlige konsekvenser som vi fikk i Gjerdrum.

Rune Østgård

Advokat og forfatter