Vi viser til gruppeleder Tommy Berg (SV) og fylkestingsrepresentant Elin Mathisen (SV) sitt innlegg i Altaposten (se vedlegg) hvor de forsvarer sentraliseringen av de videregående skolene i Finnmark. Kanskje de føler at de har et forklaringsproblem for at SV har vært med på en slik prosess og et slikt vedtak?

Et vedtak hvor de minste skal spare mest, hvor utdanning gjøres dyrere for noen titalls familier, og som ikke minst er en øremerket sentralisering av skolestrukturen. Og hvorfor var det slikt hastverk?

I praksis er Vardø videregående skole blitt lagt ned over natta med vedtaket. Skolen mister nå viktige linjer som er avgjørende for videre eksistens og utvikling i fremtiden, både innenfor studiepesialisering og yrkesfag. Skolen skal inn i en administrativ sammenslåing (mest sannsynlig med Vadsø vgs), og videre innskjerpes 7/10-regelen som rammer hardt med risiko for linjer som ikke allerede er kuttet. Den nye inndelingen av inntaksregioner vil også ramme. Berg og Mathisen kommer ikke unna at dette er en bevisst sentralisering, og at det er et brudd med velgermandatet.

Prosessen og vedtaket har vist sterkere vilje til å sentralisere enn å spare penger. En eventuell innsparing kunne ha skjedd på andre måter – hvorfor skjermes f.eks. sentraladministrasjonen? Er det ikke en eneste krone å spare der? Hvis befolkningsgrunnlaget er hovedargumentent for innsparing, hvorfor skal ikke sentraladministrasjonen også justeres? Når det blir en mindre befolkning, blir det vel mindre å administrere? Og hvorfor kunne man ikke ha lagt opp til mer flate kutt enn linjekutt? Elever og ansatte betaler nå en høy pris for dette blant annet med at elevene må bekymre seg for hvor de skal starte til høsten, og ansatte for usikkerheten som følger med nedbemanningsprosesser. Vi vil hevde at SV har gått til valg på en annen måte å forstå samfunnet på enn det dette vedtaket viser. Politikk er mer enn administrasjon.

Berg og Mathisen bedyrer i sitt innlegg at de har vektlagt at fagforeninger skal få si sitt. Det har vi merket lite til, og vi kan ikke huske et eneste innlegg fra debattene som gikk de første ukene i desember som gikk god for prosessen som har foregått i forkant av vedtaket. Særlig manglende konsekvensanalyse ble trukket frem, i tillegg til muligheten for å diskutere kuttene. Dette er et alvorlig demokratisk problem. Hele prosessen var avgjort på en måneds tid. Tenk så alvorlige konsekvenser dette har hatt for enkelte skoler, elever og familier, også har dere ikke engang tatt dere tid til en offentlig debatt rundt dette. Vi hadde trodd at SV her stod på fagforeningenes side når det gjelder slike prosesser.

Som en del av debatten ligger det synkende elevtallet i Finnmark. Her bor det ikke nok folk! En felles nød og problem for oss alle, men som forverres med vedtaket. Nå blir det bare flere gubber i Finnmark. Vardø videregående skole har generelt sett hatt gode faglige resultater, og god statistikk for hvor mange av elevene som fullfører og består videregående opplæring. Her har man ligget over gjennomsnittet i Finnmark omtrent de siste ti årene, og godt på høyde med nasjonalt nivå. Elevgrunnlaget på studiespesialisering har generelt vært stabile med 12 – 15 elever per klasse.

På yrkesfag har man samkjørt klassene slik at flere klasser deler på den samme læreren i fag som alle elever har. Her er det noe verdifullt knyttet til læring og oppfølging av elevene som har tjent både Vardø-samfunnet og Finnmark godt. Med muligheter for å være en profilskole innen sjømat, og kanskje forbindelsen mellom yrkesfag og studiespesialisering f.eks. med tanke på marinbiologi kan man utvikle skolen videre. I tillegg til å utnytte stedets særegne historie som en del av videreutviklingen.

Det verste med vedtaket 21.12.21 er at det er meget kortsiktig. En nøkkel for bosetting er at elevene via skolene får en positiv identitet og tilhørighet til Finnmark. Da vil de huske hvor de kommer fra og vil trekkes hjemover på en naturlig måte. Vardø videregående skole har bidratt til å prøve å skape en slik identitet og tilhørighet for sine elever, og må bestå som egen skole og være en naturlig del av utdanningstilbudet i Finnmark.

Vi ber derfor om at Fylkesrådet gjør om vedtaket fra den 21.12.21 med tanke på lokalsamfunnene i Finnmark som rammes av det.

Asgeir Stanghelle

Fylkesleder Norsk Lektorlag

Troms og Finnmark