Drap, tragedier og hverdagshelter
Jeg har med stor interesse lest Altapostens forhåndsomtale av Kjell Bjørnæs bok om okkupasjonstiden.
Det ser ut som Kjell har gjort en skikkelig research, og jeg gleder meg til å lese boken. Ettersom jeg var i tenårene under krigen og Kjells far (Finn) var en av mine beste kamerater, blir det litt ekstra spennende.
I min novellesamling (bok utgitt i 2021) har jeg i et par noveller skrevet om hvordan vi (en guttegjeng) "ertet" tyske Gestapo". Finn var av og til med på våre raid. (Guttene i novellene er anonyme, gitt andre navn).
Tallet på tyske soldater i Alta med regnet over 1000 marinesoldater i Kåfjord, opplevdes å værelangt høyere enn antall altaværinger. Selv om vi gjorde mange "revestreker" mot tyskerne, viste de (også Gestapo), ganske stor toleranse mot oss barn.
Da Finland gikk ut av alliansen med Tyskland (sept. 1944), og de tyske troppene måtte trekke seg tilbake fra fronten ved Leningrad, kom mange til Alta. Disse soldatene var tydelig brutalisert av sine opplevelser ved krigsfronten. Noen tok inn på frk. Wiigs lille hotell (Jeg kjente henne og har tatt med en historie om henne i min novellesamling).
Ryktene rundt drapet på henne var mange. Det ble bl.a. sagt at en blodig bajonett var funnet. Ettersom de tyske frontsoldatene fremstod som en brutalisert gjeng, mente en at morderen måtte være en av soldatene som hadde tatt inn på hotellet. Lensmannen hadde ingen autoritet overfor tyskerne, og mordet ble aldri oppklart.
Evakueringen tok til i okt. 1944. Vi var klare til å forlate Alta, men så fikk min mor (som jordmor) beskjed, om at helsepersonell måtte vente noen dager. Det ble til at mens alle naboene forsvant, ble vi blant de siste som forlot Alta. De siste dagene var triste.
Tyske soldater flyttet inn i noen av de forlatte husene. Vondt å se tyskere le og more seg mens de stakk et av nabohusene i brann. Og sjokkerende å se da to tyskere utenfor fjøset til vår nabo Thomassen/Bjørnæs (hjemmet til Kjells bestemor/bestefar), avlivet ei ku med øks! En opplevelse jeg ser for meg den dag i dag. Greit med god hukommelse, men akkurat den opplevelsen skulle jeg gjerne ha glemt!
Paul Wirkola