Når det gjelder grunnlovsforslag så blir de ikke sendt ut på høring før behandling i Stortinget. Det finnes heller ingen forfatningsdomstol i Norge. Det finnes altså ingen kvalitetssikringsordninger når det gjelder hva som skal skrives inn i Grunnloven vår. Dette er temmelig hasardiøst.

Så til en aktuell problemstilling knyttet til dette:

Et forslag som går ut på å skrive inn i Grunnlovens §108 at samene i Norge er et folk og et urfolk skal behandles i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i april i år og i Stortinget i mai i år.

I Grunnlovens § 121 kan en blant annet lese at «Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei.

Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.»

Legg spesielt merke til at det står skrevet at: «Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd,»

I Grunnlovens § 1 heter det at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.» (Med rike menes land og folk.). Denne bestemmelsen tilhører helt opplagt til området Grunnlovens ånd og prinsipper.

Det er i tillegg grunnlovsfestet i §§ 49 og 50 at folket i Norge består av statsborgerne og de stemmeberettigede ved stortingsvalg. Altså ett folk.

Dersom forslaget om å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk og et urfolk blir vedtatt, så deler en riket opp i to folk. Riket blir delt. En slik grunnlovsbestemmelse strider etter min mening imot det området som tilhører Grunnlovens ånd og prinsipper. Her sikter jeg spesielt til § 1 i Grunnloven vår.

Vil denne problemstillingen bli reist når det nevnte grunnlovsforslaget kommer opp til behandling i nevnte komite og i Stortinget, eller er likegyldigheten til hva som skal stå i Grunnloven vår så stor blant stortingsrepresentantene våre at ikke en eneste stortingsrepresentant bryr seg om å kreve å få en sakkyndig vurdering av om det nevnte grunnlovsforslaget kan stride imot Grunnlovens ånd og prinsipper, før forslaget blir tatt opp til votering?

Jarl Hellesvik