16.03.23 var jeg på min ukentlige svømmetrening på Helsebadet. Ved 12-tiden på dagen kjørte jeg hjem. Det var snøfall i luften, som skulle vise seg å bli tettere etterhvert.
Jeg kjørte i sneglefart på Markveien mot rundkjøringen på E6. Det snødde tett og blei vanskelig å se. Uheldigvis kom jeg først ut på Markveien, slik at hjulspor heller ikke var synlig. En bil foran meg ville vært til stor hjelp.
Brøytekantene på begge sider langs veien og selve veidekke var hvitt, slik at konturer mellom veien og brøytekantene ikke syntes i det hele tatt. Stanse kjøringen var risikabelt fordi veien var smal grunnet snøen som delvis hopet seg opp og lå i veikanten, samt at kjøretøyer bak meg kunne truffet bilen grunnet begrenset sikt.
Det var heller ingen «lommer» langs veien å smette seg inn i, jeg hadde passert innkjøringen til parkeringsplassen ved helsesentret. Kjørte forsiktig videre til rundkjøringen og retning Bossekop. Gjennom frontruta så jeg svært lite, men sneglet meg rundt. Nesten ut fra rundkjøringen kom jeg med høyre hjulpar litt opp i snøskavlen slik at bilen fikk en helning med cirka 30 grader. Akrobatisk kjøring tenkte jeg og husket kjørelæreren og drosjeeier Stock jeg hadde i Vadsø som 18-åring. Fikk noen øvingskjøretimer, men ønsket flere, bildilla som jeg hadde. Nei, Åge, sa kjørelæreren, du trenger ikke flere timer, du kan opptre på Cirkus...
Deretter kjørte jeg videre hjemover, parkerte bilen og gikk opp til leiligheten min i Skoleåsen. Straks etter kom to politibetjenter hjem til meg. De hadde fått en «bekymringsmelding» av en person som hadde sett kjøringen min, fortalte de. Jeg sa som sant var, at det tette snøværet gjorde kjøreforholdene svært vanskelig.
Politibetjentene skjønte straks at jeg verken var stoffbruker eller påvirket på annen måte. Men jeg måtte ta en helsesjekk hos fastlegen sa de. Når politibetjentene gikk trodde jeg saken var over, men nei, nei det var den ikke. Mandag 20. mars fikk jeg brev fra politiet i Kirkenes.
Av brevet reagerte jeg særdeles på skrivet om min kjøreadferd. Det står skrevet at bilen har vært over i motsatt kjørefelt. Men det må jo alle, over i motsatt kjørefelt som kommer fra sentrum og skal til Skoleåsen. Videre skrives at bilen skal ha vært i grøften. Ingen grøft var synlig, men stor brøyteskavel var det jeg kjørte bort i ved rundkjøringen.
Jeg kontaktet politiet i Alta for å få navn på melder. Jeg ville ha en forklaring på hans påstand om kjøringen min og grøftekjøring som beskrevet. Jeg ville at melder skulle fysisk vise meg der han påsto at jeg kjørte som beskrevet, men politiet ville ikke opplyse hvem han var.
Jeg forstyrret ikke noen på veien og heller ikke at jeg laget kaos. Siden politiet holdt melder anonym kontaktet jeg advokaten min for hjelp, men heller ikke fikk advokaten opplyst hvem melderen er (var). Er det virkelig slik det skal være, at en tilfeldig trafikant kan sende oppkonstruerte meldinger til politiet å være anonym? Det kan jo medføre situasjoner som ikke er korrekt i hele tatt.
Neste kontakt var fastlegen, som avtalt. Syntest og bokstaver samt sidesyn gikk greit. Deretter dro fastlegen fram en haug A4-ark med oppgaver. På første ark var tegnet en spiseskje og en brødkniv, som jeg måtte besvare hva det var. Tenkte ikke spesielt over oppgaven da, men i ettertid har jeg reagert litt over spørsmål som 2-3 åringer kan svare på.
Øvrige oppgaver på A4-arkene var av slik art at det var lett å «tråkke» feil, noe jeg også gjorde. Det er et overordnet departement som utarbeider disse oppgavene som jeg tror skal tilpasses bilførere, spesielt i høy alder. Fastlegen har som oppgave å teste klientene som beskrevet, tror jeg. Siden jeg tråkket feil på noen spørsmål fikk jeg valget mellom en kjøretime med sjåførlærer eller teorien med A4-arkene. Jeg valgte kjøretimen, som gikk greit.
Men alt dette tok uker og måneder. Timebestilling for kjøring trakk ut i langdrag fordi etterspørselen er stor som de fleste erfarer. Fastlegen sa jeg hadde kjøreforbud inntil alle formaliteter var avklart, og det tok nesten seks måneder.
Da kjøretimen var bestått og tidligere synstester inkludert, trodde jeg at helseattest fra fastlegen ville være siste trinn før biltilsynet. Men så enkelt var det ikke...
Fylkeslegen måtte godkjenne dette, og som oversendte dokumentene til Hammerfest sykehus som et fagteam skulle ta seg av. Etter noen uker fikk jeg innkalling til Finnmarkssykehuset for utredning ved geriatrisk kontroll. Jeg kunne ta med nærmeste pårørende eller noen som kjenner meg godt, sto det i innkallingen. Da spurte jeg en god kamerat av meg om han kunne tenke seg å kjøre til Hammerfest og samtidig bistå meg i anledning saken, noe han sa ja til. Kameraten ga inngående opplysninger om mine kjøreferdigheter og adferd til fagteamet mens jeg blei testet med de forskjellige oppgavene.
Ved innkallingen til sykehuset kunne det bli aktuelt med spinalpunksjon/ lumbalpunksjon sto det i brevet fra sykehuset, men det blei avvist av meg ved ankomst. De som testet meg var et trivelig og humoristisk team som besto av lis2 Joakim Fjerdingøy (lege), ergoterapeut, sykepleier, fysioterapeut og en annen helsefaglig person.
Mens jeg ble testet med diverse oppgaver var kameraten min opptatt med andre fagfolk. Han var ikke med i testingen slik som jeg, men bisto som nevnt foran.
En av de siste testene jeg fikk var å stå og balansere på en fot, som alle de andre øvelser med stoppeklokke. Jeg sto bare i 10 sekunder, omtrent lik sekundtid som verdens hurtigste 100 meter-sprintere.
Resultatet blei sendt til fastlegen som skrev helseattesten til biltilsynet og førerkortet var i boks, andre uke i september.
Som en konklusjon om melderen (angiveren) må man ha lov å spørre hvilke kriterier har han fått sitt førerkort på. I henhold til veitrafikkloven skal du hjelpe medtrafikanter. Det er greit å kjøre bak meg, men som veitrafikant burde du kontaktet meg personlig. Du kjørte etter meg helt hjem. Jeg la merke til den svarte bilen som stoppet ved postkassestativet, men koblet ikke denne bilen til meg før politiet hastet opp til leiligheten min, at du var melderen.
Hadde du tatt kontakt da politiet var hos meg kunne meldingen som du sendte til politiet blitt kansellert. I stedet påførte du trøbbel til meg, tap av førerkortet i nesten seks måneder, ekstra utgifter, frustrasjon og unødvendige utgifter til politiet og helsevesenet.
Dette mener jeg bestemt, fordi politiet med selvsyn observerte jo at alt var normalt med meg. Du burde som veitrafikant forstått at snøværet var årsaken til at jeg kom opp i snøskavelen i rundkjøringen uten at jeg belastet andre på veien, ingen andre bilførere i nærheten reagerte som deg. Du burde vært anmeldt for din oppførsel som veitrafikant.
Jeg stusset også over politibetjentene. De registrerte jo at det ikke var noen grunn å ta førerkortet fra meg, når de var i leiligheten min, som de sa. Hvorfor ba de meg å ta helsesjekk hos fastlegen når de ikke fant noen grunn til det. Siden de også sa jeg fikk beholde førerkortet fordi de registrerte at jeg fremsto som «edruelig». Synes det er merkelig at de likevel sendte meldingen de fikk fra vedkommende som var opphavet til all denne unødvendigheten, til Finnmark politidistrikt, Kirkenes.
Eller er det slik at politiet er underordnet en tilfeldig melder i trafikken. Det har jeg vansker med å forstå ettersom politiet i utdannelsen også lærer å ta kjappe og kloke avgjørelser.
Heller ikke syntes jeg noe om at fastlegen som både har stor myndighet og vurderingsevne, kjenner meg, og har tilgang til journalen min, satte i gang helsesjekken av meg. Politiet hadde jo ingen anelse om alle helsekontrollene jeg har gjennomgått. Derfor mener jeg at fastlegen min har større myndighet i dette tilfelle.
Av journalen det siste året har jeg vært til kontroll ved kirurgisk poliklinikk, Hammerfest sykehus, hjertespesialist, øre-nese-halsspesialist, urologsjekk, CT-røntgen, marevan-kontroll hver måned, alle ved Klinikk Alta og medisinsk poliklinikk på UNN, Tromsø.
Det totale bildet av min helsesjekk viser ingen alvorlige helseproblemer, som jeg selvsagt er svært takknemlig for.
Hvis hensikten var å sjekke tidsbruken med stoppeklokke ved alle de geniale spørsmålene som fastlegen dro frem og hvor jeg tråkket feil og brukte for lang tid ved et par besvarelser, så har jeg lyst og si følgende om dette:
Jeg er overbevisst om at de med førerkort som til daglig kjører bil, vil være enig i at slett ikke alle ville bestått spørsmålene på A4-arkene innenfor den fastsatte tiden med stoppeklokka, men som likevel kjører feilfritt i trafikken.