Sist uke stemte jeg «Nei» til borgerforslaget partiet Rødt la fram til behandling. Forslaget var lagt fram som et grunnlovsforslag om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget.
I innstillingen som lå til grunn for behandlingen sier Rødt: «Forslaget er at befolkningen skal kunne fremme forslag til stortingsbeslutninger i form av borgerforslag, som så behandles i Stortinget, dersom gitte vilkår om tilkjennegitt støtte for forslaget, utforming og innlevering med mer er oppfylt.» Sitat slutt. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt å stemme for Rødt sitt forslag, men så kom tanken:
Hvis Rødt er for at vanlige folk skal ha medbestemmelse – at borgeres stemme skal høres - hvorfor lyttet ikke Rødt da borgere i Alta og Kautokeino la fram forslag om konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark? Like før valget i 2017 gikk 7000 borgere, en tredjedel av Alta kommunes innbyggere, i tog for å si fra til politikere at de måtte stemme for en uhildet konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark.
Sammenlignet med Oslo ville det ha ført til at 233 000 av 700 000 Osloborgere tok til gatene for å opprettholde Oslo Universitetssykehus, OUS. Samme høst sendte borgere fra Alta og Kautokeino tusenvis av postkort til Stortinget med samme krav. Men politikere lyttet ikke til borgere fra Alta, Kautokeino og våre distrikter verken etter folketoget ei heller etter å ha fått personlige postkort.
Ved stortingsvalget i 2021 stemte 40 prosent av innbyggere i Alta, 30 prosent i Kautokeino, Pasientfokus fram til en plass på Stortinget for perioden 2021 – 2025. Pasientfokus ble det tredje største politiske maktfaktor. Kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet var foran Pasientfokus, som fikk 13 prosent oppslutning i Finnmark. Samtlige andre partier i Finnmark hadde færre velgere enn Pasientfokus. Dette skjedde fordi borgere i Finnmark ikke møtte forståelse fra politikere på Stortinget.
Mitt spørsmål blir: Er ikke borgere i Alta og Kautokeino sitt «borgerforslag» viktig for demokratiet? Hvorfor gå den lange veien rundt – når vi har en Grunnlov som gir borgere i Norge mulighet til velge en direkte representant som taler deres sak – hver eneste gang muligheten byr seg i Stortinget?
Pasientfokus har invitert Rødt og alle andre partier på Stortinget til å lytte til borgerne i Alta-regionen og Finnmarks sine utfordringer med dagens sykehusstruktur. Rødt kjenner godt til borgerinitiativet befolkningen i Vest-Finnmark har tatt ved å direkte nominere til Stortingsvalg. Rødt har derfor alle muligheter til å følge opp dette på Stortinget – særlig når de inviterer til en avstemming hvor borgerforslag skal bli en del av Grunnloven.
Jeg har vært representant for borgere i Finnmark i 1,5 år. Dagens Grunnlovssystem fungerte helt utmerket for at borgere i Finnmark, gravide, fødende, eldre med flere sykdommer, unge med ME, psykiske utfordringer, borgere med hjertesvikt, hjerneslag, - kvinner og menn som tvinges ut på landeveien 140 kilometer, 280 kilometer til et lokalsykehus som ofte må sende syke borgere videre til Universitetssykehuset, UNN, i Tromsø eller til Kirkenes sykehus 560 kilometer fra Alta.
Jeg bare minner om at Alta er Finnmark STØRSTE by, det bor dobbelt så mange borgere i Alta enn i Hammerfest og Kirkenes. Det vil si Alta er like stor som begge sykehusbyene til sammen – og Finnmark største by blir ikke lyttet til.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinnelige borgere fra Alta og Kautokeino fødte 305 barn i 2021. Kvinner fra Hammerfest fødte 103 barn og kvinner fra Kirkenes fødte 102 barn. Pasientfokus mener at kvinners rettigheter til å føde i trygghet gjelder enten kvinnene bor i Hammerfest, Kirkens eller Alta. Kvinner i Finnmark skal, slik Pasientfokus ser det, slippe å konkurrere om fødetilbudet i fylket – og borgere har sagt klart fra om dette til det norske Storting.
Gode folk – da undertegnede stemte mot borgerforslag – stemte jeg da mot demokratiet? Nei, For det var i praksis et borgerinitiativ velgere i Finnmark tok da de høsten 2021 stemte Pasientfokus inn på Stortinget. Det viser at borgerforslag allerede er et aktivt demokratisk verktøy i dagens Norge. Hvis politiske partier ønsker å lytte til borgere i Norge – kunne de starte med å lytte til befolkningen i Alta, Kautokeino og distriktene i Finnmark.