De som trodde at storeier Kjell Inge Røkke og Aker-systemet hadde langsiktige planer for Finnmark og filetindustrien, var i beste fall naiv. Tiden er inne for å stanse dette velregisserte skuespillet.

Det må skje med politiske muskler, og da er Røkkes gode venner i Arbeiderpartiet nødt til å sette ned foten. Når Aker har ervervet seg brorparten av trålerkvotene handler det om utilgivelig ettergivenhet for kapitalkreftene, den som etter et styrevedtak kan sendes på gaten.

Politikerne har gitt fra seg styringen og har ikke engang klart å påse at det finnes klare leveringsforpliktelser til landanleggene. Den diffuse tilbudsplikten betyr ikke annet enn at Aker-datteren på land sier nei til Aker til havs, for deretter å fryse ned produktene til sjøs og sende dem til Kina med optimal fortjeneste. I den grad politikerne har tvilt på det, er det slik kremmere opererer for å tjene mest mulig. Spørsmålet er om én aktør skal skalte og valte med kvoteverdiene, uten at det foreligger et snev av samfunnsansvar. Etter vår mening bør Aker strippes for kvoterettighetene når premissene brytes på høylys dag. Når det ble investert i gigantiske frysetrålere, var det neppe for å vise dem frem i Hammerfest med jevne mellomrom.

Utredningen, som paradoksalt nok er laget av Hammerfest-firmaet Bedriftskompetanse, konkluderer med at Norway Seafoods kan drifte lønnsomt et par plasser. Signalet er nå å radere vekk det mest moderne anlegget i Hammerfest, mens det jubles i Båtsfjord. På den måten settes lokalsamfunnene opp mot hverandre. I Kjøllefjord må usikkerheten være enorm når det påpekes at småanleggene overlever hvis de driver lønnsomt. Den kjøper vel ingen lengre. Det er vel strengt tatt pappa Aker som avgjør om datteren får lommepengene sine.

Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen har lenge advart mot det som skjer. Med god grunn. At Norway Seafoods anlegg i byen settes på spill er kanskje heller ikke særlig overraskende. Det handler om et attraktivt anlegg som ligger kloss inntil Polarbase. Det er ikke utenkelig at storebror Aker Solutions eller andre aktører ser mulighetene som byr seg her. For politikerne og byen vil det imidlertid være nærsynt å glemme hvor viktig de fornybare fiskeressursene har vært i generasjoner. Findus-lukta var ikke bare penger, det var også livsviktige arbeidsplasser.

Nesten-ulykke

Både programkomiteen i KrF og president Barak Obama har dristet seg til å lefle med tanken om å godta homofile ekteskap. Lykkeligvis for partiets mørkemenn konkluderte Knut Arild Hareide med at ekteskapet er en ordning mellom mann og kvinne. I USA får de stole på at Tea party-bevegelsen stanser nestekjærligheten før det går for langt…