Det er vel kjent at bemanningssituasjonen og økonomien i helseforetakene i Nord-Norge er svært vanskelig. Utfordringene er grundig beskrevet og omtalt i flere avisartikler og kronikker.

Den kritiske situasjonen er bakgrunnen for at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i 2022 ga Helse Nord i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt. I januar i år justerte Helse- og omsorgsdepartementet oppdraget, slik at det ikke lenger er aktuelt å vurdere endringer i akutt- eller fødetilbudet.

Gode forutsetninger

Selv om situasjonen er alvorlig og det ikke er holdbart å drive videre som før, skal det ikke herske tvil om hvilke gode kvaliteter helsetjenesten i landsdelen har. Jeg vil i særlig grad nevne:

  • Høyt kompetente, engasjerte medarbeidere i alle ledd

  • Høyspesialiserte medisinske tilbud av internasjonal toppklasse

  • Spisskompetanse med fokus på vårt særskilte ansvar for samisk helse

  • Avansert forskning

  • Utdanning av dedikert helsepersonell til hele landsdelen

  • Desentraliserte og prehospitale tjenester med høy kvalitet

  • Evne og vilje til omstilling

  • Kunnskapsrike brukerrepresentanter og engasjerte tillitsvalgte

Denne store bredden gir oss gode forutsetninger for å lykkes med tiltak for å styrke helsetjenestens bærekraft. Men det vil kreve at hele landsdelen involveres i arbeidet, og nå er tiden inne for det.

Helse Nord skal sende helse- og omsorgsministeren forslag til tiltak i slutten av juni. Når vi sender forslagene, vil jeg være helt sikker på at alle som ønsker å bidra i å forbedre tiltakene, har fått god mulighet til det. Helseforetak, brukere, offentlige og private virksomheter, kommuner og fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, pasientorganisasjoner og enkeltpersoner – vi ønsker at så mange som mulig deltar i høringen.

Tiltaksforslagene vi sender på høring, berører i hovedsak tilbudet innen psykisk helse og rus, rehabilitering og samhandling med kommunene.

Må forbedres

Dagens tilbud til pasienter innen psykisk helsevern og rus må forbedres. Landsdelens to største sykehusene har vært i beredskap siden våren 2023 på grunn av vedvarende overbelegg i akutt- og sikkerhetspostene. Ventetiden for både voksne, barn og unge er for lang. Flere poliklinikker har mange fristbrudd.

Ventetiden for både voksne, barn og unge er for lang. Flere poliklinikker har mange fristbrudd.

Forslagene vi sender på høring vil forhåpentlig bedre det samlede behandlingstilbudet for pasienter, voksne, barn og unge. Vi har gode fagmiljøer, men tiltakene vil bidra til å styrke fagmiljøer ytterligere på noen områder, samtidig som de vil redusere personellbehovet noe og gi nødvendige besparelser.

Vi foreslår å styrke det polikliniske tilbudet i hele regionen, og å øke kapasitet og kvalitet i psykisk helsevern. Det foreslås å utvide kapasitet innen døgnbehandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og Nordlandsykehuset i Bodø, for å kunne yte forsvarlig spesialisthelsetjeneste til de mest alvorlig syke pasientene.

Endringene vil kunne bidra til å redusere ulikheter i behandlingstilbudet og samlet gi et bedre tilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I høringen er vi særlig opptatt av å få synspunkter på de foreslåtte tiltakene og effektene av disse, men vi er også interessert i å se forslag til andre endringstiltak på området psykisk helsevern og rus enn de vi har foreslått i høringsnotatet.

Tverrfaglig kompetanse innen rehabilitering

Administrasjonen mener det er behov for å samle kompetanse og øke kapasitet i egne sykehus for å gi pasientene god rehabilitering i første fase etter akutte hendelser, som for eksempel hjerneslag, brudd og slitasjeskader. Dette vil bidra til å sikre pasientene tilgang til spesialisert rehabilitering, med god tverrfaglig kompetanse i framtiden.

Helse Nord mener mer robuste og fleksible fagmiljøer vil bidra til økt kvalitet og styrke pasientsikkerheten. Omleggingen vil få konsekvenser for Helse Nords kjøp av rehabiliteringstjenester fra private aktører, og vil innebære en reduksjon på sikt når gjeldene avtaler utløper. Tiltaksforslagene er i tråd med planlagte omstillinger i andre deler av landet.

Som på området psykisk helsevern og rus er vi i høringen spesielt opptatt av å få vurderinger av tiltakene vi foreslår på rehabiliteringsfeltet, og om det er andre tiltak som kan være aktuelle.

Bedre samhandling

Bedre samordning og kompetansedeling med primærhelsetjenesten gjør at pasienter i større grad får tilbud om behandling på beste effektive omsorgsnivå. Bedre samhandling vil kunne forebygge innleggelser, bidra til bedre utskrivelser og sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp.

Det foreslås å legge til rette for utprøving av ulike nye modeller for samordning av tjenestene, i samarbeid med aktuelle kommuner.

Helse Nord ser framover flere muligheter for et bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I høringen vil det være særlig viktig å motta vurderinger fra kommuner og helseforetak av ulike modeller for partnerskap, og vi vil være lydhøre for ønsker om å delta i pilotprosjekter på dette området.

Helse Nord ser framover flere muligheter for et bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Benytt muligheten!

Forslagene i høringsnotatet som styret i Helse Nord nå har besluttet å sende ut på høring, er uferdige. De er uferdige i den forstand at de kan endres, når vi har mottatt og har fått vurdert innspill. Derfor er høringen svært viktig for oss. Ferdige er de først når vi har bearbeidet høringsinnspill og styret har behandlet de endelige forslagene som skal sendes helse- og omsorgsministeren.

Høringen legges opp for å gi gode muligheter for mange ulike interesser og miljøer til å komme frem med innspill. Alle regionens helseforetak oppfordres til å sende styrebehandlede høringssvar etter interne prosesser hvor det er sikret god involvering av brukere, tillitsvalgte og vernetjenesten. Vi vil i tillegg arrangere høringskonferanser flere steder i hele Nord-Norge. Vi vil be spesielt om innspill på om de foreslåtte tiltak tar tilstrekkelig høyde for hensynet til at den samiske befolkningen skal ha likeverdige spesialisthelsetjenester.

Jeg vil oppfordre alle som vil bidra i å sikre og styrke vår felles helsetjeneste i nord, til å benytte muligheten høringen gir.

Marit Lind

Adm. direktør

Helse Nord RHF